– Må stanse Russlands økonomi

OECD senker sitt globale vekstanslag med hele 1,5 prosentpoeng til svært svake 3,0 prosent i år på grunn av Russlands angrep på Ukraina. Så blir det enda svakere 2,8 prosent i 2023, tror organisasjonen nå.

Risikoen er klart på nedsiden, advarer OECD i den ferske utgaven av Economic Outlook-rapporten.

Krigen rammer veksten i alle land, men særlig i Europa. Her forutsetter OECD at en effektiv olje- og kullembargo er på plass i løpet av året. Hvis også gasseksporten fra Russland stanses, blir utslagene langt større. 

Les også

Tror tyskerne tåler gassembargo

Økonomer flest tror at tyske mottiltak vil lykkes å begrense skadene ved importforbud mot russisk gass.

Full gass-stans og fulle utslag i energiprisene vil trekke EU-veksten ned 1,75 prosentpoeng i 2023 fra OECDs hovedprognose. Da er absolutt all vekst borte fra eurosonen.

I noen grad har EU-landene allerede tydd til andre leverandører av gass og energi, og hvis denne vridningen fortsetter, kan utslagene på EU-veksten bli noe mindre.

Fordoblet inflasjonsanslag

For OECD i gjennomsnitt ventes nå en inflasjon på rundt 8,5 prosent i år, en fordobling av anslagene fra like før nyttår. I avanserte økonomier anslås gjennomsnittsinflasjonen til 5,5 prosent. Risikoen er åpenbart på oversiden, advarer OECD. 

Når produsentprisene endrer seg, følger normalt konsumprisene året etter. Den sterke veksten i produsentprisene i år tilsier i så fall at mye av inflasjonsbølgen fortsatt er foran oss, advarer OECD.

Les også

– Vi har uakseptable inflasjonsnivåer

Finansminister Janet Yellen i USA uttrykte tirsdag kveld sin bekymring om inflasjonsnivået til senatet. 

Det gjelder særlig for Storbritannia og eurosonen, som kan få inflasjon på opptil 11,5 prosent (Storbritannia) og 10,25 prosent (eurosonen).

USA har ikke samme utvikling i produsentprisene, og OECD er derfor ganske trygg på at inflasjonen holder seg rundt 6 prosent i år.

– Må stanse Russlands økonomi

Inflasjonen desimerer husholdningenes formuer og realinntekter, og tynger derfor på konsumet.

På toppen kommer Kinas kamp mot covid, som ventes å gi forstyrrelser i verdikjedene lenge.

I en uvanlig klar melding til OECD å være, peker organisasjonen på det som må til for å løfte verdensøkonomien opp: «Å begrense Russlands mulighet til å finansiere krigen, slik meningen er med en oljeembargo, er avgjørende for å få en rask slutt på den ødeleggende konflikten», skriver organisasjonen.

Heftige Fed-hevinger

OECD slår fast at det er riktig av verdens sentralbanker å stramme til i pengepolitikken for å få bukt med inflasjonen, men advarer mot å gå for hardt frem i eurosonen, hvor inflasjonen domineres av tilbudssiden.

«Motsatt, der inflasjonen drives av for høy etterspørsel, som i USA, kan pengepolitikken strammes raskere til for å redusere overskuddsetterspørselen», anbefaler OECD.

Etter at OECD ferdigstilte sine forrige prognoser, har verdensøkonomien fått flere nye sjokk, ikke minst den raske spredningen av Omicron-versjonen av covid-viruset og inflasjonsøkningen. Ingen av sjokkene er i nærheten av å gi like store negative konsekvenser for økonomien som Russlands angrep på Ukraina.

Selv om USA er blant landene som er minst direkte påvirket av denne krigen, venter OECD et brutalt stup i BNP-veksten, fra 5,7 prosent i fjor til bare 1,2 prosent neste år.

Halvert vekst i Norge

Norge kan vente en fastlandsvekst på 3,5 prosent i år, tror OECD. Neste år halveres dette til 1,7 prosent. Faren for klart høyere inflasjon er overhengende, og det stramme arbeidsmarkedet ventes å bidra til et større inflasjonsproblem.

OECD trekker særlig frem faren for lønnsglidning i deler av industrien, hvor mangelen på kvalifisert arbeidskraft er stor.

Organisasjonen mener at Norges Banks varslede innstramming virker godt tilpasset situasjonen.