Resesjonsfrykten i markedene er stigende, og de store, amerikanske bankene kappes om å øke sine sannsynligheter for resesjon – både globalt og i USA.
Tirsdag høynet Goldman Sachs sannsynligheten for amerikansk resesjon i løpet av de to neste årene fra 35 til 48 prosent. Onsdag høyner Citigroup sine sannsynlighetsestimater for en global resesjon til 50 prosent, og er dermed på linje med Deutsche Bank-sjef Christian Sewing.
– I det minste vil jeg si at en global resesjon er 50 prosent sannsynlig. I USA og Europa er det sannsynlig at den kommer i andre halvår 2023, sier han i et intervju med Bloomberg.
Null tro på myk landing
Selv den tidligere sjefen for Federal Reserve i New York, Bill Dudley, mener de som ennå håper at USAs sentralbank vil fikse en myk landing for amerikansk økonomi bør tenke seg om.
En resesjon er uunngåelig innen 12-18 måneder, hevder han i et debattinnlegg for Bloomberg Economics.
«Mye som når ulven (Wile E Coyote) løper over et klippestup, har amerikansk økonomi mye momentum, men raskt forsvinnende støtte. Å falle ned på jorden kommer ikke til å bli noen trivelig opplevelse», skriver Dudley.
Han konstaterer at Fed i sin seneste prognose skisserte et lyst scenario der veksten fortsetter i moderat takt og arbeidsledigheten stiger bare marginalt – til tross for at sentralbanken høyner styringsrenten betydelig for å stagge inflasjonen.
Støtter seg til historien
Dudley mener riktignok at prognosene har blitt rimeligere, men ser likevel flere grunner til å regne med «en mye hardere landing.»
«Feds styremedlemmer anerkjenner at det vil bli katastrofalt dersom de mislykkes i å ta ned igjen inflasjonen: inflasjonsforventningene vil trolig miste festet, og nødvendiggjøre en enda større resesjon senere. Fra et risikostyringsperspektiv er det bedre å handle nå, uansett hva kostnaden blir målt i jobber og vekst. (Sentralbanksjef Jerome, journ. anm.) Powell ønsker ikke å gjenta feilene fra sent på 1960-tallet og 1970-tallet», skriver den tidligere Fed-toppen.
Han peker videre på at den økonomiske historien peker mot en hard landing, og viser til at Fed aldri har strammet inn nok for å presse opp arbeidsledigheten med 0,5 prosentpoeng eller mer uten å utløse en resesjon. Når dette punktet er passert, er «neste stopp» et mye dypere fall, der ledigheten stiger med minst 2 prosentpoeng.
Fed ser også høyere risiko
Federal Reserve selv ser også en økt resesjonsrisiko, skriver Wall Street Journal og viser til en analyse av senior sentralbankøkonom Michael Kiley datert tirsdag.
Ifølge analysen er risikoen for resesjon i løpet av de neste fire kvartalene noe over 50 prosent, og økende til 67 prosent i løpet av de to neste årene.
«Historisk har høy inflasjon og lav ledighet vært forgjengerne til en resesjon, noe som delvis speiler hvordan en sånn utvikling signaliserer ubalanser (overhetede produkt- og arbeidsmarkeder) som avvikles gjennom en økonomisk kontraksjon», skriver Kiley i rapporten.
