Noen analytikere mener økte priser får britene til å dra kredittkortet oftere. Og deres antagelser ser ut til å stemme med statistikk som nettopp er offentligjort.
I juni økte låneveksten ved bruk av kredittkort med 12,5 prosent mot samme måned ett år tilbake. Det viser tall fra Bank of England.
Skal man finne en like sterk lånevekst med kredittkort i statistikkene, må man bla seg helt tilbake til november 2005. Da var årsveksten 12,6 prosent.
Lånte 1,8 milliarder pund
Ser man på forbrukskreditter totalt, hvor man inkluderer billån og forbrukslån, var 12-månedersveksten i Storbritannia i juni 6,5 prosent. Sist det ble observert var i juni 2019.
Forbrukerne lånte 1,8 milliarder pund i kortsiktige kreditter juni i år, hvorav 800 millioner var knyttet til kredittkort. Det kommer på toppen av 900 millioner i kortsiktige kreditter som ble lånt i mai.
Det blir også dyrere å låne penger. Den effektive snittrenten på forbrukerkreditt var i juni 18,56 prosent, noe som er 0,19 prosentpoeng mer enn samme måned i fjor sommer.
Sparer mindre
Samtidig som kredittene økte, sank sparingen.
Kun 1,9 milliarder pund ble satt inn på sparekontoer i Storbritannia i juni, mot 5,6 milliarder i mai. Snittsparingen hver måned siste år har vært 4,7 milliarder pund.
Tall The Times presenterer, viser også at antall huslån som blir innvilget har falt fem måneder på rad i Storbritannia.
I januar godkjente finansinstitusjoner og banker 73.200 lånesøknader, mens i juni var tallet kun 63.700.
Frykter resesjon
En som er skeptisk til utviklingen med økt kredittbruk, er Nicholas Farr i Capital Economics.
– Det er ikke så lovende som det kan virke, siden det sannsynligvis i stor grad reflekterer husholdninger som må stole mer på kreditt på grunn av økte levekostnader, sier Farr til The Times.
Han frykter økonomien er på vei inn i en resesjon og er skeptisk til at folk sparer mindre og låner mer, samtidig som de opprettholder forbruksmønsteret sitt.
Nå skal det legges til at sparingen steg kraftig under coronapandemien, samtidig som kredittopptakene var lavere enn normalt.
Men nå øker også prisene kraftig, så det er uklart hvor lenge dagens forbruksmønster er bærekraftig.
