Statnett besluttet fredag å kutte nettleien med totalt 11 milliarder kroner fra 1. september og ut 2023.
Dette betyr åpenbart litt i en periode med økt inflasjon og høyere renter, men det monner ikke voldsomt mye.
I gjennomsnitt vil Norges nesten 2 millioner husholdninger få kuttet strømregningen med 5.500 kroner. Helårseffekten tilsvarer 4.125 kroner i gjennomsnitt, og da er det forutsatt at hele innsparingen kommer husholdningene til del.
– Monner ikke stort
Fjerning av energileddet i nett-tariffen, etter da forbrukstariffen ble satt til null 1. april, er likevel bare blåbær mot de økte kostnadene husholdningene står over.
– Det monner ikke stort for å dekke svekkelsen husholdningene har hatt i disponibel realinntekt, men det er jo et lite bidrag, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets.
Målt mot samlet privat konsum, utgjør kuttet i nettleien bare rundt 1 prosent.
– Fredag opplyste Finansdepartementet at årets strømstøtte, som kommer i tillegg, vil koste mer enn ventet, 41 milliarder kroner. Samlet begynner det vel å hjelpe?
– Ja, husholdningene får det selvsagt bedre enn uten de to grepene. Men dette er jo penger husholdningene allerede har betalt inn til offentlig sektor, understreker Aamdal.
Kuttet i nettleien er bare en delvis tilbakebetaling av økte flaskehalsinntekter på strømnettet innenlands, utdyper han.
– Bare litt kompensert
– Og strømstøtten kom jo fordi strømprisen er ekstra høy, noe som har gitt ekstra inntekter til staten og kommunesektoren. Elektrisitetsdelen av konsumprisindeksen viser tydelig at husholdningene har fått økte energikostnader, sier Aamdal.
– Nå får de kompensert bare en liten del av dette. Fortsatt er det netto en stor overføring fra husholdningene til offentlig sektor.
Samlet utgjør strømstøtten og kuttet i nettleien knappe 50 milliarder kroner årlig, eller omtrent 25.000 kroner pr. husholdning. Selv dette blir lite i forhold til den samlede kostnadsøkningen husholdningene står overfor.
Mye større rentesmell
Norges Bank hevet torsdag styringsrenten med 50 basispunkter, og ventes å heve med omtrent 1 prosentpoeng til før jul. Fra september i fjor til nyttår i år ventes Norges Bank å heve styringsrenten med totalt 2,75 prosentpoeng.
Norske husholdninger har litt over 4.080 milliarder kroner i lånegjeld, ifølge SSBs kredittindikator. Hvis lånerenten stiger i takt med hevingen i styringsrenten, betyr rentehevingen torsdag alene 20,4 milliarder kroner i økt lånerente pr. år for husholdningene samlet, eller litt over 10.200 kroner brutto for hver husholdning.
Rentebelastningen av hele renteoppgangen fra september i fjor til nyttår i år øker med litt over 112 milliarder kroner, eller 56.100 kroner i gjennomsnitt pr. husholdning pr. år.
Regnestykket blir litt penere når man tar høyde for skattefradraget på 22 prosent for lånerenter, som gir en renteøkning etter skatt på 43.700 kroner, men dette er fortsatt 75 prosent mer enn husholdningene sparer på redusert nettleie og strømstøtten..
I tillegg blir regnestykket langt penere for husholdninger som også har rentebærende bankinnskudd, selv om innskuddsrentene til nå har vært tregere opp enn lånerentene.
– Svakere konsum
DNB Markets er i sluttfasen med å oppdatere egne prognoser.
– Jeg kan ikke si hva vårt nye anslag for konsumveksten blir, men det blir nok nedjustert, bekrefter Aamdal.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets anslår at kjøpekraften for norske husholdninger med høy gjeld, rundt 5 ganger inntekten, forverres med 8 prosent fra januar 2022 til januar 2023. Forklaringen er dels den økte inflasjonen og dels de økte rentene.
