Jubler over de høye kraftprisene

Fra 1970 har Norge i perioder hatt voldsomt store gevinster som ikke har blitt fanget opp av BNP-tallene. En slik periode er landet i også nå, mener Torgeir Høien, tidligere Skagen-forvalter og hovedstyremedlem i Norges Bank, nå daglig leder av Logometrica.

Den gunstige utviklingen er åpenbar i utviklingen for landets disponible inntekt, som siden starten av 2021 har vokst langt raskere enn tallene for BNP.

– SSB-tallene over disponibel realinntekt viser hvor mye Norge tjener på bedringen i bytteforholdet, og på netto renter og utbytter fra utlandet, i tillegg til det vi tjener på selve virksomheten, altså BNP, sier Høien.

– Tjener på frihandelen

– Når prisene på det vi eksporterer stiger, som for kraften, i forhold til det vi importerer, for eksempel elektronikk, øker landets velstand, selv om bruttonasjonalproduktet står på stedet hvil, sier Høien.

– Norge har tjent mye på liberaliserende økonomiske reformer i utlandet og økt frihandel. Vi har kunnet spesialisere oss, og produserer det som stiger i verdi på verdensmarkedet, mens husholdningene og bedriftene har kunnet kjøpe stadig billigere varer og innsatsfaktorer.  

Kvartalsbevegelsene fra pandemien brøt ut til nå viser et kraftig omslag i norsk favør. Først sank disponibel inntekt med 25 prosent fra fjerde kvartal 2018 til andre kvartal 2020, altså da pandemien hadde slått ut. Fra første kvartal 2021 til første kvartal 2022 steg imidlertid disponibel inntekt med 36 prosent.

– Rike av bytteforholdet

– Økonomien er langt mer varmblodig enn BNP-tallene tyder på, sier Høien.

– Vi er blitt et av verdens rikeste land blant annet fordi vi har våget å la økonomien bli utsatt for brå endringer i bytteforholdet og kjappe og markante skifter i verdien på finansielle aktiva.

Les også

NVE: Høye priser åpner ikke for restriksjoner på strømeksport

NVE konkluderer med at EØS-avtalen tillater regjeringen å begrense strømeksporten av hensyn til forsyningssikkerheten – men ikke for å få ned strømprisene.

– Dette kan vel ikke forstås annerledes enn at du jubler over situasjonen på kraftmarkedet for tiden?

– Ja, når kraftprisene dras opp av forhold utenfor Norge, er det bra for oss som nasjon. Man kan glede seg over dette når man tar en kald dusj, sier Høien.

Ville hatt likere priser

– Gevinsten hadde blitt enda større om også kraftnettet i Nord-Norge var integrert i det europeiske markedet, og om folk i Sør-Norge hadde måttet betale det kraften koster, mener han.

– Hvordan gevinsten for landet så fordeles mellom staten og dets folk, er en annen skål.

Les også

Utsatte kritisk kraftkabel i ti år

Særlig én bit av det nye stamnettet mellom Nord- og Sør-Norge mangler, og den utsatte Tord Lien i ti år.

Høien understreker at man også må ta høyde for hvorfor prisen endrer seg.

– Man skal generelt være varsom med å starte et resonnement med at en pris har endret seg, for man kan gå glipp av konsekvenser av årsaken til at prisen endres.

Tidenes bedring

Derfor mener Høien også at det vil være dårlig nytt for Norge om energiprisene faller tilbake til gamle nivåer. Da vil Norge miste de enorme ekstragevinstene landet har høstet de siste par årene.

SSB har også pekt på mye av det samme: Fastlands-BNP målt i faste priser, som er den vanlige metoden, sank svakt i første kvartal i år. Målt i løpende priser steg fastlands-BNP i samme kvartal hele 5,6 prosent sesongjustert.

Les også

Nesten doblede eksportpriser på ett år

De «vanlige» BNP-tallene viste tilbakegang i første kvartal. Tar man med prisøkningen på olje og gass var dette et superkvartal for Norge.

Seksjonssjef Pål Sletten i SSB har overfor Finansavisen anslått at dette er den største bedringen i Norges bytteforhold som er registrert, i hvert fall etter første verdenskrig.

Bakteppet var at eksportprisene fra første kvartal 2021 til første kvartal 2022 økte med hele 92,1 prosent, mens importprisene økte bare 11,9 prosent. For olje- og gasseksporten var prisveksten hele 186 prosent.