<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Tror ikke på stor vekstbrems

Statsbudsjettet for 2023 vil bruke mindre oljepenger, men den økonomiske veksten blir også svakere. Finansdepartementets tall er langt mer optimistiske enn alle andre anslag.

Publisert 6. okt. 2022
Oppdatert 6. okt. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 373 ord
Article lead
lead
Mindre oljepenger: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum økte oljepengebruken før sommeren, men slår kontra nå. Foto: NTB

Finansdepartementet publiserte de mest sentrale nøkkeltallene fra statsbudsjettet for 2023 klokken 8 torsdag morgen, slik tradisjonen har vært i flere år.

Departementets anslag viser et klart fall i den økonomiske veksten fra i år til neste år, men langt mindre enn alle andre prognoser viser.

Dessuten tror Finansdepartementet at inflasjonssjokket i år nesten er helt borte neste år. Anslaget for KPI i 2023 er så lavt som 2,8 prosent.

Svakere vekst

De siste dagene har flere økonomer dessuten pekt på at Finansdepartementets anslag trolig allerede er foreldet, ved at ferske indikatorer har pekt på et langt brattere og tidligere fall i blant annet veksten i perioden etter regjeringens siste budsjettkonferanse i august.

Regjeringen og Finansdepartementet venter nå en fastlandsvekst på bare 1,7 prosent i 2023.

Selv dette er langt penere enn anslaget fra Norges Bank, som tror på minus 0,3 prosent.

Det er også voldsom avstand mellom Finansdepartementets anslag for ledigheten, som ventes å holde seg uendret fra i år til neste år, og anslag fra alle andre prognosemakere, som venter klar økning de neste årene.

Mindre oljepenger

Signalene fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) den siste måneden har vært at finanspolitikken vil bli vesentlig strammere. Dette bekreftes av nøkkeltallene.

Etter en oljepengebruk, målt etter handlingsregelen, på 2,9 prosent i år (anslått i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett), sikter regjeringen nå mot 2,5 prosent. Årets tall er imidlertid nedjustert til 2,6 prosent, så endringen er ikke stor.

Nøkkeltallene


2022 2023 2024
Fastlands-BNP 2,9 1,7 2,0
Sysselsettingsvekst 3,3 0,8 0,3
Registrert ledighet 1,7 1,7 1,9
Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd 335,1 316,8 -
Budsjettimpuls −1,2 −0,6 -
Uttak fra Oljefondet 2,6 2,5 -

Prosent, milliarder kroner. Kilde: Finansdepartementet


Dette skjer til tross for åpenbare distriktsfrierier som, ifølge lekkasjene, både betyr kutt i dieselavgiften og gratis barnehager i Nord-Troms og Finnmark.

Ifølge Finansdepartementets tall, vil statsbudsjettet for 2023 bremse aktiviteten tilsvarende 0,6 prosent av fastlands-BNP. Dermed er 2023-budsjettet egentlig mindre innstrammende enn årets budsjett, hvor impulsen er minus 1,2 prosent.

Usikker effekt

Dette tallet er imidlertid mindre anvendelig enn normalt, blant annet på grunn av de ekstraordinært høye strømprisene. Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets pekte i Finansavisen onsdag på at innstrammingen overfor husholdninger og bedrifter gjennom høye strømpriser skjer i år, mens utslaget i statsbudsjettet i form av økt eierinntekt fra statlig eide kraftverk først kommer i 2023. Det blir ikke mindre aktivitet i 2023 av at opptjente 2022-inntekter innbetales til eieren i 2023.