Mandag gikk fristen for høringssvar om utlånsforskriften ut. Ikke veldig mange svar var registrert på Finansdepartementets webside, men bedømt ut fra offentlige utspill, har departementet trolig mottatt en lang rekke, i hovedsak med kritikk av forslaget.
Utlånsforskriften
Eiendom Norge er blant instansene som har sendt inn svar. Bransjeorganisasjonen har også uttalt seg svært kritisk underveis.
– Bryter utredningsinstruksen
Organisasjonen er ikke bare sterkt kritisk til selve innholdet i Finanstilsynets forslag, om at forskriften skal videreføres og til og med innstrammes. Eiendom Norge mener til og med at Finanstilsynet har brutt utredningsinstruksen med sitt forslag.
«Utredningsinstruksen fastslår at alternative tiltak skal vurderes», heter det i høringssvaret, hvor Eiendom Norge også skriver at Finanstilsynet burde vurdert forslaget til ny utlånsforskrift «i sammenheng med normaliseringen av styringsrenten og ny finansavtalelov fra nyttår».
Utredningsinstruksens formål er å sikre gode statlige tiltak «gjennom å identifisere alternative tiltak». Instruksen pålegger statlige etater å besvare «Hvilke tiltak er relevante?».
Finanstilsynet taust
Finanstilsynet vil ikke besvare Finansavisens spørsmål om håndtering av utredningsinstruksen eller påstandene fra Eiendom Norge om at instruksen er brutt.
«Finanstilsynets vurderinger av utlånsforskriften framgår av Finanstilsynets brev til Finansdepartementet med vedlagt høringsnotat. Finanstilsynet har ikke noe å legge til dette og finner det heller ikke naturlig å kommentere ulike høringsuttalelser til forslaget. Det er nå Finansdepartementet som skal vurdere forslaget etter høringen», skriver tilsynsrådgiver Jo Singstad i Finanstilsynet i en epost til Finansavisen.
– Andre må vurdere
I sitt forslag til ny utlånsforskrift, som ble sendt Finansdepartementet 3.oktober, viser Finanstilsynet til at Finansdepartementet har bedt tilsynet om råd «om behov for endringer i forskriften ut fra hensynet til finansiell stabilitet». Finanstilsynet viser til at dette skal skje i et høringsnotat i samsvar med utredningsinstruksen».
Utover dette nevnes ikke utredningsinstruksen noe sted. Finanstilsynet redegjør likevel kort for andre typer tiltak som kunne vært vurdert, men da av andre. Finanstilsynet skriver at «Sterk kredittetterspørsel kan vanskelig nøytraliseres gjennom tiltak rettet inn mot å begrense tilbudet av kreditt», og at pengepolitikk, boligskatt og annen boligpolitikk er av stor betydning for etterspørselen etter kreditt, boligmarkedet og finansiell stabilitet. Dette ligger imidlertid utenfor Finanstilsynets område, understreker tilsynet.
– Vil utløse ubalanser
Eiendom Norge nøyer seg ikke med påstanden om at Finanstilsynet bryter utredningsinstruksen. Uavhengig av dette mener organisasjonen at forskriften, som ble innført i 2015 som et midlertidig grep, bør avvikles, og slett ikke strammes til.
«Begrunnelsen for reguleringen var det daværende lavrenteregimet og utsikter til vedvarende lav rente. (...) I år er styringsrenten normalisert. Dette betyr at den prinsipielle begrunnelsen for forskriften ikke lenger er til stede og at forskriften må avskaffes», heter det i uttalelsen, signert av adm. direktør Henning Lauridsen og kommunikasjonssjef Erik Lundesgaard.
Ikke bare det:
«Eiendom Norge mener kombinasjonen av normalt rentenivå, fortsatt utlånsforskrift og ny finansavtalelov fra nyttår er et eksperiment som vil kunne utløse finansielle ubalanser i 2023».
Grunnen til dette er: «Vår største bekymring nå er derfor at fortsatt utlånsregulering fra nyttår vil forsterke fallet vi har hatt i boligprisene i Norge i september og oktober og at den vil bidra til å dra nyboligsalget ytterligere ned.»
Eiendom Norge viser til at boligprisene i høst har hatt kraftigste fall siden finanskrisen.
«Historisk har vi sett at sterke bevegelser i boligprisene kan forsterke folks forventninger både på oppsiden og på nedsiden. (...) Med sterk inflasjon og raske renteøkninger beveger vi oss inn i et nytt farvann – et farvann utlånsforskriften ikke er laget for», advarer organisasjonen.
