Den europeiske sentralbanken (ESB) hevet torsdag sin styringsrente fra 2,00 til 2,50 prosent, som ventet.
ESB følger dermed opp trippelhevingene fra september og oktober med en dobbelheving for å hanskes den rekordhøye inflasjonen i eurosonen – og ikke minst resesjonen.
Den marginale innskuddsrenten går fra 1,50 til 2,00 prosent, mens den marginale utlånsrenten går fra 2,25 til 2,75 prosent.
Den europeiske sentralbanks nøkkelrenter
1) Refinansieringsrenten (Main refinancing rate)
2) Den marginale lånerenten (Marginal lending rate)
3) Innskuddsrenten (Deposit interest rate)
– Klar oppsiderisiko
ESB skriver i torsdagens pressemelding at rentekomitéen (Governing Council) forventer ytterligere hevinger «basert på den betydelige oppjusteringen av inflasjonsutsiktene.»
«Rentene må fortsatt heves betydelig i jevn takt for å må nivåer som er tilstrekkelig restriktive for å sikre en betimelig retur til det mellomlange inflasjonsmålet på 2 prosent. Det å holde rentene på restriktive nivåer vil over tid redusere inflasjonen gjennom dempet etterspørsel og vil også beskytte mot risikoen for et vedvarende oppsving i inflasjonsforventningene», heter det videre.
En heving på 50 basispunkter denne gangen var altså ventet av de fleste, deriblant DNB Markets.
Sjeføkonom Kjersti Haugland skrev i en forhåndsomtale i forrige uke at rentetoppen trolig blir 2,75 prosent i tredje kvartal, men med en klar oppsiderisiko.
Skal redusere balansen
ESB kommer torsdag ikke med konkrete detaljer for nedskaleringen av APP (asset purchase program) utover andre kvartal 2023, verken på timing eller beløp.
«Reduksjonen vil beløpe seg til 15 milliarder euro pr. måned i snitt frem til utgangen av andre kvartal 2023, og det videre tempoet vil bli bestemt over tid», skriver ESB.
DNB Markets tror ifølge samme forhåndsomtale at ESB landet på et videre tempo som tilsier reduksjon av balansen med 5–10 milliarder euro pr. måned.
«Det vil være avgjørende for ESB å innta en forsiktig tilnærming, for ikke å uroe markedene», het det.
Jekker opp inflasjonen
ESB venter nå en inflasjon i eurosonen på 8,4 prosent i 2022, 6,3 prosent i 2023, 3,4 prosent i 2024 og 2,3 prosent i 2025. Sentralbanken jekker dermed markant opp fra tidligere prognoser på 8,1 prosent i 2022, 5,5 prosent i 2023 og 2,3 prosent i 2024.
Eksklusive energi- og matvarepriser ser ESB nå for seg 3,9 prosent inflasjon i 2022, 4,2 prosent i 2023, 2,8 prosent i 2024 og 2,4 prosent i 2025.
BNP-veksten for inneværende år høynes fra 3,1 til 3,4 prosent, mens den for neste år jekkes ned fra 0,9 til 0,5 prosent. 2024-prognosen holdes uendret på 1,9 prosent vekst.
På pressekonferansen i kjølvannet av rentedommen understreket ESB-sjef Lagarde at risikoen for veksten i eurosonen er på nedsiden, spesielt på kort sikt, mens inflasjonsrisikoen primært er på oppsiden.
