Norsk skatt motvirker investeringer i utviklingsland

Norge har forpliktet seg til FNs bærekraftsmål og burde således vise støtte til initiativ som bidrar til å øke vekst og redusere fattigdom. Skattesystemet vårt motvirker imidlertid norske investeringer i utviklingsland.

Publisert 4. okt. 2019 kl. 21.34
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 608 ord
NOKUS-GJENNOMGANG: Finansdepartementet har nylig uttalt at de vil ha en gjennomgang av NOKUS-reglene.. Foto: NTB scanpix

Marie Emilie Nerell Foto: PwC
Ståle Wangen Foto: Pwc

Tall fra FN viser at 10 prosent av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom. Å bekjempe fattigdom er derfor et av FNs bærekraftsmål. Økonomisk vekst er viktig for å redusere fattigdom. Slik vekst skapes av investeringer som bidrar til arbeidsplasser, overføring av teknologi, økt kompetanse samt positive lokale ringvirkninger. Skatteincentiver er hyppig brukt av utviklingsland for å tiltrekke utenlandsk kapital. Felles for disse incentivene er at de ofte er av midlertidig karakter, gjelder for spesifikke sektorer eller geografiske områder og er helt avgjørende for å tiltrekke seg utenlandske investorer. Ofte er slike incentiver gitt for å tiltrekke seg utenlandsk kapital i en oppstartsfase som gir økt skatteinngang for utviklingslandene på sikt.

De norske NOKUS-reglene innebærer imidlertid at norske deltakere i utenlandske selskaper blir skattlagt løpende i Norge for sin andel av overskuddet dersom selskapet er norskkontrollert og hjemmehørende i et lavskattland, det vil si om skattebelastningen er lavere enn to tredjedeler av hva den ville vært i Norge.

Konsekvensen av dette er at utviklingsland ikke kan benytte midlertidige skatteincentiver for å tiltrekke seg norske investeringer, fordi fordelen vil falle bort som følge av NOKUS-beskatning. De norske skattereglene undergraver derfor skatteincentivene i utviklingslandene.

I kommentarene til mønsteravtalen for utviklingsland har FN uttalt at hjemstaten ikke bør sikre seg beskatningsrett der utviklingsland velger å benytte skatteincentiver for å stimulere til investeringer. FN foreslår blant annet å unnta overskuddet fra beskatning i hjemlandet såfremt den alminnelige skattebelastningen tilsier at landet ikke er et lavskattland. Denne tankegangen bør også kunne overføres til NOKUS-lovgivningen og andre relevante regler, slik som fritaksmetoden.

Et av hovedformålene bak det internasjonale samarbeidet har vært å motvirke skattemotivert overskuddsflytting. På tross av dette har Norge valgt å innføre NOKUS-regler som ikke tar hensyn til motivet for investeringen. Det er likevel unntak. For det første unntas EØS-stater når virksomheten kan vise til reell etablering og reell økonomisk aktivitet. Videre unntas skatteavtalestater såfremt det er hovedvekt av aktiv inntekt.

I praksis utgjør dette en forskjellsbehandling ved at selskaper i velutviklede stater med skatteavtaler unngår norsk beskatning dersom det kan vises til substans og aktive inntekter. Selskaper med skatteincentiver i utviklingsland uten skatteavtale blir derimot rammet av NOKUS-beskatning uten noen vurdering. Skattelovgivningen vår bidrar dermed til å svekke konkurransekraften til de landene som har minst og som trenger det mest.

Finansdepartementet har tidligere uttalt at man ikke ønsker å bidra til press fra utenlandske investorer til å lage skatteincentiver i utviklingsland. Det uttales at den form for skattekonkurranse er betenkelig. Videre pekes det på at skattekontrollen er utfordrende og at det legges til rette for unndragelse av skatt.

Det er vanskelig å bli overbevist av Finansdepartementets argumenter. FN har uttalt at det bør være opp til hvert enkelt land å velge sitt næringspolitiske virkemiddel og Norge bør således ikke overprøve andre lands skattepolitikk. Norge møter også seg selv i døren når det hevdes at skatt ikke bør brukes som virkemiddel. De siste årene har Norge redusert selskapsskatteprosenten fra 28 prosent til 22 prosent, blant annet for å tiltrekke seg investeringer. Rederiskatteordningen, der skipsfartsinntekter fritas for skatt, er også et eksempel på norske skatteregler som skal sikre norsk konkurransekraft. Skattefunn og leterefusjonsordningen på norsk sokkel er andre eksempler.

Med den raske teknologiske utviklingen og økende grad av transparens på skatteområdet burde heller ikke skattekontrollen være et avgjørende argument.

Det er her også tale om norskkontrollerte selskaper der det kan stilles krav til dokumentasjon.

Finansdepartementet har nylig uttalt at de vil ha en gjennomgang av NOKUS-reglene. Forhåpentligvis vil gjennomgangen også ha fokus på utviklingsland som tilbyr skatteincentiver og muligheten for unntak fra NOKUS-beskatning. Nå er det ikke slik at skattereglene løser fattigdomsproblemet, men et mer rettferdig skattesystem kan være et av flere bidrag til en mer bærekraftig utvikling.