Brexit i Statsbudsjettet 2020

«Vi står på kanten av stupet, men vi skal ta et langt skritt framover» skal være sagt av Oluf Palme. Noen vil mene at dette kan gjentas av Boris Johnson den 31. oktober.

INGEN UTSETTELSE: Storbritannias statsminister Boris Johnson står på sitt og vil ikke under noen omstendigheter utsette Brexit. Foto: NTB scanpix

Advokat Martin Wikborg Foto: Magnus Legal

Etter alle solemerker vil Storbritannia snart melde seg ut av EU, men det er fremdeles usikkert om Brexit skjer med eller uten avtale med EU. Når Storbritannia forlater EU, vil det også forlate EØS.

I Statsbudsjettet for 2020 er det kort redegjort for Brexit og forholdet til norske skatteregler. Mellom linjene kan man lese at dette er tiden for skattetilpasning.

Norge er gjennom EØS-avtalen bundet av prinsippet om de fire friheter – det vil si fri flyt av personer, tjenester, kapital og varer. Dette innebærer at Norge som den store hovedregel må likebehandle grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og EØS-medlemstater med rene nasjonale aktiviteter.

Således gjelder en rekke gunstige regler ved investeringer i EØS som ikke gjelder tilsvarende i relasjon til tredjestater.

Dersom Storbritannia melder seg ut av EU vil grenseoverskridende aktiviteter mellom Storbritannia og Norge ikke lenger være beskyttet av EØS-avtalen.

Om Storbritannia oppnår en utmeldingsavtale med EU («soft Brexit»), vil det samtidig bli inngått avtale med Norge som innebærer at dagens skatteregler vil fortsette å gjelde - i det miste ut 2020 (eller en senere dato som Storbritannia og EU blir enige om).

Imidlertid, dersom Storbritannia skulle tre ut av EU uten avtale («hard Brexit»), skal de norske skattereglene med EØS-kriterier i prinsippet opphøre å gjelde med umiddelbar virkning.

I Statsbudsjettet varsler Regjeringen om at ved hard Brexit vil Norge vurdere ensidig å innføre en overgangsperiode ut resten av 2019. Dette vil innebære at nær sagt alle skatteregler med EØS-kriterier får tilsvarende anvendelse ovenfor Storbritannia ut året.

For norske selskapsaksjonærer i britiske aksjeselskap vil dette innebærer at utbytte og gevinster er beskyttet av fritaksmetoden ut året. Baksiden av medaljen er at aksjetap realisert før nyttår ikke gis fradragsrett. Skattytere som ønsker å innrette seg etter dette, bør sikre skattefri gevinst i britiske selskaper før utløpet av året, mens de bør vurdere å vente til neste år med å realisere et latent tap for å oppnå skattefradrag i Norge.

På noen punkter er Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet til ikke å likebehandle tredjestater. Dette gjelder blant annet for rederiskatteordningen. Britiskregistrerte skip vil etter Brexit-dagen ikke lenger anses som EØS-registrert tonnasje. Slike skip kan således allerede den 1. november bli ulovlig eierandel i rederiskatteordningen, noe som kan få stor betydning for berørte rederier.

Brexit vil på en eller annen måte berøre alle norske bedrifter som har forretningsrelasjoner, investeringer, virksomhet og ansatte i Storbritannia.

Disse må vurdere de endringer som Brexit vil medføre opp mot en rekke andre regler, hvorav kun noen nevnes her:

Det er spekulert i at britene vil måtte redusere selskapsskattenivået betydelig ved Brexit. Dersom skattesatsen faller til under to tredjedeler av det norske nivået – det vil si under 14,67 prosent, vil Storbritannia anses som et lavskatteland. Da vil man måtte vurdere om norske aksjonærer må betale løpende skatt av overskuddet i britiske selskap etter de såkalte NOKUS-reglene.

Videre, dersom Storbritannia anses som lavskatteland, vil fritaksmetoden under ingen omstendigheter kunne gjelde på utbytte eller gevinst på aksjer i selskap hjemmehørende i Storbritannia.

Reglene om at såkalt exit-skatt kan ilegges dersom visse eiendeler flyttes ut av norsk skattejurisdiksjon må vurderes ved utflytting til Storbritannia. Etter Brexit vil det for det første ikke gis utsetting med betaling av gevinstskattene og dernest vil det ikke lenger gis skattefradrag for den skatt som kunne blitt utløst i tilflyttingsstaten.

De av oss som gjennom aksjesparekonto har aksjer i børsnoterte britiske selskaper må selge disse før nyttårsaften, fordi reglene kun tillater aksjer i børsnotere selskaper hjemmehørende i land innenfor EØS.

Britiske virksomheter uten fast forretningssted i Norge, som har avgiftspliktig handel eller virksomhet i Norge, må etter Brexit registrere seg via norsk MVA-representant.

Norske aksjeselskap må se på styresammensetningen dersom styret i dag har medlemmer bosatt i Storbritannia. Dette har sammenheng med at minst 50 prosent av styremedlemmene må være bosatt i EØS.

Ei heller kan et norsk aksjeselskap ha en daglig leder som er bosatt i Storbritannia etter Brexit.

Nordmenn bosatt i Storbritannia bør undersøke om de kvalifiserer til å søke britisk statsborgerskap med sikte på å kunne forbli boende der. Men det kan være greit å vente til neste år ettersom Norge da trolig innfører endring i statsborgerskapsloven som vil gjøre det mulig å beholde det norske statsborgerskapet selv om man søker om å bli statsborger av en annen stat.