Mer enn 100 land subsidierer egne bedrifter for å vinne handelskappløpet

Alle kan ikke devaluere samtidig, men kan alle eksportsubsidiere seg til suksess samtidig?

Og alle var der: Det var ikke mange land som våget å droppe «Bauma», den internasjonale handelsmessen for anleggsmaskiner, i München i april. Foto: NTB Scanpix

– Alle kan ikke devaluere samtidig, sa sentralbanksjef Øystein Olsen under et seminar på BI i forrige uke.

Likevel slo også han fast at norsk økonomi har hatt god drahjelp av den svake kronen i lang tid.

Norges Bank trenger ikke frykte at kronen blir mye sterkere med det første. Kronen er allerede i starten av oktober svakere enn den har vært ved utgangen av året de seks foregående årene, konstaterer Nordea Markets’ Martin Enlund, Andreas Steno Larsen og Joachim Bernhardsen i rapporten FX Weekly.

Sesongmønsteret de siste seks årene har vært slående: Kronen har svekket seg fra starten av oktober til nyttår hvert eneste av disse årene. Kanskje er en kurs mot euro på 10,10 det sterkeste vi kan forvente, tror Nordea-økonomene. Norge kan derfor krysse fingrene for mer «flaks» i form av en svak krone. Til nå har det imidlertid ikke gitt store hopp i eksporten. Kanskje fordi kronen har vært svak nettopp på grunn av de svake eksportmarkedene.

Da må man eventuelt ty til andre grep for å øke eksporten. Man kan for eksempel stimulere (les: subsidiere) eksportbedriftene. Nettopp det gjør minst 103 land i verden, ifølge en artikkel av Ryo Makioka ved Research Institute of Economy, Trade and Industry. Disse landene har offentlige organer, etater og ordninger for systematisk eksportstøtte til eget lands bedrifter.

Kanskje er en kurs mot euro på 10,10 det sterkeste vi kan forvente

Ordningene omfatter alt fra direkte støtte av eksportkostnadene til bistand ved eksportprosedyrer og informasjons- og reklamekampanjer om landets fantastiske bedrifter og produkter. Innovasjon Norge er ikke alene om å støtte norsk eksportvirksomhet, men får tåle at organisasjonen her tjener som eksempel på de norske offentlige ordningene som skal øke eksporten.

Hvis man spør Innovasjon Norge om tiltakene over milliardbudsjettet har effekt, er selvsagt svaret «ja». Årsrapporten for 2018 viser til at bedriftene som benyttet internasjonal markedsrådgivning har 6,2 prosentpoeng høyere vekst i salgsinntektene og 3,2 prosentpoeng høyere vekst i «verdiskapning» (hvorfor bruker ikke Innovasjon Norge «resultat» eller «overskudd»?) “enn en kontrollgruppe som ikke mottok slik rådgivning.

Men kan alle land løfte seg etter håret gjennom eksportsubsidier, noe mer enn alle land samtidig kan devaluere seg til suksess?

Ifølge Makiokas artikkel må man i hvert fall ta høyde for en klassisk utvalgseffekt. Trolig er mange av bedriftene som benytter seg av eksportstøtten bedrifter som uansett ville vært de mest aktive innen eksport. Når de får tilbud om at staten dekker deler av regningen, takker de selvsagt ja, men støtten betyr i så fall mest at bedriftenes marginer blir noe bedre, ikke at støtten utløser mer eksport.

Heldigvis ser ikke de fleste land på internasjonal handel som et null-sum-spill

Selv om all eksportstøtten bidrar til faktisk økt eksport, så er det en fare for at de over 100 landene bare blåser opp tallene. Eksporten øker, men det gjør også importen, slik at netto handelsbalanse ikke påvirkes stort. For noen land vil det fremstå som et nederlag. Målet er egentlig å bedre handelsbalansen, ikke å øke eksporten i seg selv.

Heldigvis ser ikke de fleste land på internasjonal handel som et null-sum-spill. Om landene utnytter sine komparative fortrinn, vil økt handel berike velferden, i prinsippet for alle landene.

Men hva om de «komparative fortrinnene» primært består av subsidiene, reklamehjelpen, markedsundersøkelsene og alt annet som er finansiert av eksportørlandets skattebetalere? I så fall bedriver de fleste land en statlig finansiert byttelek, uten åpenbart positive effekter på samlet velferd. I så fall får vi krysse fingrene for at helgens utsatte tollheving fra USA er mer enn et forhandlingtriks og at handelskrigen i hvert fall ikke eskalerer mer.