Hvis inflasjonen tar av, er det ikke arbeidsmarkedet som har skylden

Selvsagt kan inflasjonen stige kraftig i Norge. Men fordi arbeidsmarkedet blir for stramt?

Ikke helt like: Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem og nåværende sentralbanksjef Øystein Olsen, her med tidligere finansråd Tore Eriksen. Foto: Are Haram
Markedskommentarer

Ved det forrige rentemøtet, i september, var Norges Bank åpenlyst bekymret over en for sterk tilstramming i det norske arbeidsmarkedet. «Sysselsettingsandelen nå er nær det høyeste nivået som er forenlig med prisstabilitet over tid», heter det fra Norges Bank.

Ved mellommøtet i forrige uke var det primært konsekvensene av den svake kronen som tynget sentralbanken. Det kom en klar advarsel om at kronesvekkelsen trolig vil bety økt inflasjon. Det lille Norges Bank skrev om norsk realøkonomi var heller på den svake siden. Blant annet ble det vist til at BNP-veksten trolig er litt svakere, mens arbeidsmarkedet hadde utviklet seg omtrent som ventet.

Det er ikke rart at Norges Bank bruker mye tid, ord og krefter på presstendensene i norsk økonomi. Utover å være en viktig faktor bak inflasjonsutviklingen, er sentralbankens mandat endret til også å ta eksplisitt hensyn til produksjon, sysselsetting og finansiell stabilitet.

Nordea Markets’ analyse av Norges Banks rapporter siden like før årtusenskiftet viser hvordan sentralbanken gradvis er blitt mer opptatt av realøkonomien, også før endringen i mandatet. «Produksjonsgapet» er ikke blitt en hverdagsfrase i Norge, men det er ikke fordi Norges Bank ikke har prøvd.

Fed har i lang tid lagt til grunn at Phillips-kurven er tilnærmet flat, slik at det ikke er stor fare for økt inflasjon om ledigheten presses videre ned. Derfor er det bare å pøse på med mer stimulans gjennom pengepolitikken, synes blant andre president Donald Trump å mene. Og hvorfor ikke, hvis «skadevirkningene» først og fremst blir «for lav ledighet» uten «for høy inflasjon»?

Norges Bank er ikke helt alene om å mene det motsatte, og får nå støtte av tidligere Fed-topp, nåværende Columbia-professor, Frederic Mishkin. Ikke bare lever Phillips-kurven, men den er til og med ganske bratt, argumenterer Mishkin. 

Dessuten: Når man kommer under et gitt ledighetsnivå, får kurven en knekk. All ledighet lavere enn dette vil derfor utløse en klar økning i inflasjonen. «Husk 1960- og 1970-tallet», maner Mishkin i en artikkel på økonominettstedet Vox.

USA har i to års tid hatt en ledighet under hva man tidligere anså som full sysselsetting, og inflasjonen er fortsatt under Feds mål på 2 prosent. Ledighetsfallet i de fleste land i eurosonen har også skjedd uten at inflasjonen er vekket til live.

OK, men når ledigheten blir minst 1 prosentpoeng under likevektsledigheten, da kommer inflasjonen og den kommer brått, advarer Mishkin. Han minner om at det først ga en fordobling av inflasjonen fra 1965 til 1966 og så en ny fordobling de neste par årene.

Om man ser på ulikheter i ledighet og lønnsvekst mellom spreke og daffe regioner i USA er dette allerede tydelig, mener Mishkin.

Noe tilsvarende synes altså Norges Bank å frykte. Inntil rentemøtet i desember kommer med en endring, anslår Norges Bank at renten mest sannsynlig forblir uendret, men også at det er 40 prosent sannsynlighet for en renteheving neste år. 

Det kan selvsagt skje at lønnsveksten tar av, men Norges Banks egen forventningsundersøkelse viser at hverken økonomene, bedriftslederne eller partene i arbeidslivet tror det vil skje. Økonomene i undersøkelsen tror til og med at lønnsveksten vil avta litt de neste fem årene.

Juryen er fortsatt på bakrommet, men akkurat nå virker det ikke åpenbart at lønnsveksten og arbeidsmarkedet skal bli det som får inflasjonen til å skyte fart, selv om Phillips-kurven skulle leve i beste velgående i Norge. Og om det skulle skje, skal det fortsatt noe til for at Norges Bank under Øystein Olsen gjør som Norges Bank under Svein Gjedrem i 2002 og «straffet» partene i arbeidslivet med en renteheving som måtte reverseres allerede samme år.

pengepolitikk
svein gjedrem
øystein olsen
norges bank
phillips-kurven
federal reserve
arbeidsledighet
Nyheter
Markedskommentarer
Makro