Fastlandet står fast

For hver krone det egentlige fastlandet tjener på eksport, bruker vi 2 kroner på import. Det er kanskje skummelt, men ikke et akutt problem.

En viss endring: Da Siv Jensen og Erna Solberg presenterte den forrige perspektivmeldingen, kunne de i hvert fall trøste seg med Kina og verdenshandelen. Foto: Are Haram
Markedskommentarer

Uten olje og gass ville Norge hatt et underskudd på handelsbalansen på 250 milliarder kroner i 2018. Trekker man også fra de øvrige våte verdiene, fra fiskeri og akvakultur, ville det vært fint lite igjen av norsk eksport, påpekte sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 i Finansavisen i forrige uke.

Av total eksport på nesten 1.000 milliarder kroner, stod fastlandsnæringene for under halvparten, 455 milliarder kroner. Av dette igjen utgjorde fisk i alle former og fasonger nesten 100 milliarder kroner.

Eksporten fra den tørre delen av fastlandet utgjorde dermed 1 milliard kroner dagen. Problemet er bare at importen utgjør 2 milliarder kroner dagen.

«Problem»? Nei, ikke nå. Vi har investert ressurser og arbeidskraft i olje, gass, fiskeri og oppdrett. Hadde vi ikke gjort det, ville ressursene vært benyttet i andre næringer. Noe ville generert eksport, og noe ville fortrengt import, så det blir misvisende å argumentere som om Norge i en olje- og fiskefri fremtid ville kjøpt for 2 kroner for hver gang vi solgte for 1.

På et eller annet tidspunkt må Norge likevel finne andre kilder til eksport, for oljeinntektene vil etter hvert avta. Det er lite forlokkende at vi skulle satse knallhardt på «sjølbergingslinjen», selv om den skoleretningen har fått vind i seilene i USA. For å si det med finansminister Siv Jensen: «Uten handel ville vi vært fattigere – og vi måtte spist veldig mye fisk. Og da mener jeg veldig mye.»

Fastlandseksporten har drahjelp fra kronesvekkelsen. Noe er tatt ut i bedrede marginer, og i turismen er det liten tvil om at eksporten har økt. Likevel har ikke norsk fastlandseksport akkurat skutt i været i takt med kronesvekkelsen. Vi er ikke i mål

«Vårt velstandsnivå bygger på internasjonal handel», slo regjeringen fast i perspektivmeldingen, og viste hvordan oljeprisfallet forsterket behovet for omstilling. For tre år siden var det naturlig å trøste seg med Kinas rolle i verdenshandelen, men dette var skrevet i pre-Trump-æraen.

Nå har regjeringen fremskyndet neste perspektivmelding ett år, og vil presentere den neste år. Siv Jensen viste litt av kortene da hun nylig innledet for KåKå-festivalen i Stavanger om «Hva har vi råd til i fremtiden?». Oljefondet er snart på hell, eldrebølgen er definitivt ikke avblåst og nå blir vi rammet av proteksjonisme. Norsk økonomis fremtid blir tøffere, varslet Jensen, uten å være konkret på løsningene.

I et debattinnlegg om regjeringens omstillingspolitikk i Finansavisen skriver Arbeiderpartiets Nils Kristen Sandtrøen at «Handelsbalansen er det beste målet vi har på om Solberg har mislykkes med omstilling av norsk økonomi».

Nei, økningen i underskuddet på fastlandets handelsbalanse de siste årene er ikke et mål på om det gjøres nok, eller de riktige tingene, for omstilling i økonomien. Norge er fortsatt i god fart, og importerer derfor som vanlig. Våre eksportmarkeder er nede for telling, og det rammer norsk eksport. Den eneste måten politikken kortsiktig kunne bedret handelsbalansen ville være om det ble strammet så mye til at norsk etterspørsel, og dermed importen, sank mye.

Tilsvarende bør man ikke bruke eventuelle effekter på importen og eksporten av kronesvekkelsen som bevis på at omstillingspolitikken er vellykket (eller mislykket). Norges Bank har ikke en valutakursmålsetting, norske kroner har mistet mye av sin attraktivitet i valutamarkedene og vi får trolig litt ekstra kurssvekkelse på grunn av kortsiktige trender i valutamarkedet.

Dette gjør at vi nå selger «billig» og kjøper «dyrt», slik Sandtrøen skriver, men dette er ikke et problem. Om noe, er det heller en del av løsningen, som kan bidra til at handelsbalansen bedrer seg.

Politikerne kan ikke vedta hva vi skal leve av om 10-20-30 år. Heldigvis kan de heller ikke lenger vedta at kronekursen skal være slik at vi selger «dyrt» og kjøper «billig». Da hadde vi virkelig hatt et problem.