Kjære leser! Det nye året kan ende opp med å bli riktig bra. Tegn til fremgang i verdensøkonomien, en mer konstruktiv dialog mellom USA og Kina, delvis avklaring rundt Brexit, utsikter til høyere selskapsinntjening og fortsatt veldig lave renter bør gi grunnlag for enda høyere aksjekurser.
Historisk har aksjemarkedene steget i tre av fire år, og dette stemmer rimelig bra for globale aksjer de siste ti årene, hvor syv har gitt kursoppgang og tre har endt i minus. Det store krasjet har likevel uteblitt, og både perioden med sammenhengende økonomisk vekst og ikke minst varigheten på «bullmarkedet» for aksjer lukter av rekorder.
Danske Bank forventer marginalt høyere marsjfart i verdensøkonomien i år enn i fjor, og at dette sammen med fortsatt innmari lave renter borger for moderat positiv aksjeavkastning. Men, nye år kommer sjelden uten overraskelser og dagens innspill handler derfor om hva som kan utfordre økonomien og finansmarkedene i 2020.
Ukesoppsummering
Mens investorene gjennom 2019 i stor grad valgte å se glasset som halvfullt fremfor halvtomt, vet vi av erfaring at stemningen kan snu og skape uro. Mye av det som drev avkastningen oppover i fjor vil enten miste betydning eller erstattes av andre faktorer i år. Det beste forsvaret for deg som investor er å sørge for at porteføljen er tilpasset din tidshorisont og risikotoleranse, samt at den er godt fordelt innen ulike typer aksjer og obligasjoner.
For 2020 kan det være fornuftig å være mentalt forberedt på at følgende faktorer kan skape overskrifter. Husk likevel på at disse tingene ikke bare reflekterer mulighet for negative utfall, men også potensielle positive overraskelser!
1) Handelskrigen blusser opp
USA og Kina har blitt enige om et første steg på veien mot nedtrapping av handelskonflikten.
Partene skal ifølge nyhetsrapporter deretter påbegynne samtalene rundt fase 2 – som vil omhandle mer omstridte og vanskelige temaer. Gitt de utfordringene som oppsto før den relativt lite omfattende fase 1-avtalen ble etablert, kan det ikke utelukkes at det dukker opp større skjær i sjøen når temaer som påstått tyveri av immaterielle eiendeler, tvunget tilgang til amerikansk teknologi og statlig subsidiering av kinesiske virksomheter skal på bordet.
I første omgang vil det også kunne oppstå uenigheter knyttet til etterlevelse og kontroll av forpliktelsene i fase 1-avtalen. USA har i tillegg varslet opptrapping av handelstiltak mot EU.
2) Inflasjonen og markedsrentene stiger
Det ekstremt lave rentenivået i den vestlige verden er i hovedsak en konsekvens av dempet inflasjon. Dette som følge av sentralbankenes inflasjonsmål.
Kursoppgangen for aksjer og kredittobligasjoner de siste årene kan i stor grad tilskrives et fallende rentenivå. Normalt skal inflasjonen stige når arbeidsledighetsratene faller, men så har ikke vært tilfellet og selv sentralbankene sliter med å forklare hvorfor. Særlig i USA er ledigheten på historisk lave nivåer og bedriftene må heve lønningene for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft.
Dersom lønnsveksten akselerer og smitter over i inflasjon som overstiger sentralbankens komfortsone, kan dette utløse stigende markedsrenter, forventninger til styringsrenter og bli en skikkelig tannpine for finansmarkedene. Kun en fjerdedel av amerikanske makroøkonomer tror prisveksten i USA vil stige mer enn et halvt prosentpoeng i 2020. Dette er et ekstremt viktig tema også fordi gjeldsnivået i verden aldri har vært høyere.
3) Selskapsinntjeningen må levere i år
Kombinasjonen av sterk kursoppgang og fallende inntjeningsforventninger bidro i fjor til den største P/E-økningen for globale aksjer siden 2009. For at aksjekursene skal kunne stige ytterligere uten å bli enda dyrere, bør ikke nevneren i brøken falle i år.
Etter nullvekst i 2019 forventer analytikerne i gjennomsnitt nær ti prosent inntjeningsvekst for globale aksjer for 2020, noe som synes optimistisk. Stadig strammere arbeidsmarkeder gir press på lønninger og fortjenestemarginer, samtidig som tariffer og proteksjonisme også truer lønnsomhetsutviklingen. Dette er et tema investorene vil følge nøye med på fremover.
4) Blomstrer eller visner industrirekylen?
Industrisektoren havnet midt i stormens øye fra 2018 med handelskrig, Brexit, lavere investeringsvilje i næringslivet og en svekket tysk bilindustri. Etter 15 måneder med fallende global PMI kom det positive vendepunktet i august i fjor og indeksen steg til nivåer som indikerte forsiktig fremgang.
Den siste måneden har det derimot kommet nye svakhetstegn både i USA, eurosonen og Tyskland. Til tross for fase 1-avtalen mellom USA og Kina og redusert risiko for en avtaleløs Brexit, har vi fortsatt en forstyrrende handelskrig og hverken britiske eller europeiske selskaper vet hvordan det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU vil se ut.
Dermed er det en fare for at kapitalinvesteringene ikke vil stige nok til å gi industrien tilstrekkelig luft under vingene.
5) Markedsvennlig presidentvalg i USA?
Mangt kan sies om Donald Trump, men med unntak av handelskrigen har han ført en svært næringslivsvennlig politikk. Blant demokratene er det flere kandidater som ønsker å heve skattene for bedrifter og de rikeste, innføre formuesskatt og øke reguleringen av blant annet finans- og energisektoren.
Gjenvalg av Trump vil kunne gi den minst negative reaksjonen i finansmarkedene, mens kandidater som Bernie Sanders eller Elizabeth Warren kan utløse mest uro dersom de blir valgt. For markedene vil utnevnelsen av den demokratiske presidentkandidaten derfor kunne bli avgjørende – da det gir noe større forutsigbarhet.
6) Arbeidsmarkedene er bærebjelken
I 2019 viste statistikk at det aldri hadde vært høyere sysselsetting i de 35 industrialiserte landene i verden. Sterke arbeidsmarkeder har understøttet vekst i det private forbruket, som igjen er bærebjelken i de fleste globale økonomier.
Dersom innhentingen i industrien forblir svak og verdensøkonomien generelt ikke oppnår et godt vekstmoment, kan behovet for arbeidskraft hos arbeidsgiverne avta. En begrenset økning i ledighetsratene er i seg selv ikke nok til å utløse en krise, men hvis utviklingen bidrar til økt usikkerhet og dempet forbruksvilje blant husholdningene, kan vondt bli til verre for økonomien.
7) Fra ryddig til rotete Brexit?
Det konservative flertallet etter regjeringsvalget i desember legger grunnlag for at Storbritannia forlater EU 31. januar.
Men, Boris Johnson har også innført en lovgivning som forhindrer at forhandlingene om fremtidig relasjon mellom partene går utover 31. desember 2020. Med tanke på omfanget og detaljgraden av alt som skal fremforhandles, samt tidsbruken for tilsvarende forhandlinger mellom andre land tidligere, må det nærmest skje et mirakel for at en avklarende avtale skal nås i løpet av de neste ti månedene.
Uten en avtale vil britene i realiteten havne i en ny «no-deal» situasjon som kan bli kaotisk både politisk og økonomisk.
