Lønnsveksten synker trolig i år

Lønnsveksten synker trolig i år. Ikke fordi ledigheten øker, men fordi inflasjonen dabber av.

Lønnsveksten opp? Fortsatt argumenterer Øystein Olsen og Norges Bank som om stramheten i arbeidsmarkedet avgjør lønnsveksten. Samtidig venter de lavere lønnsvekst i år. Foto: Are Haram

«Sammenhengen mellom lønn og ledighet er ikke brutt. I flere land er det nå tegn til økt lønnsvekst etter hvert som oppgangen har fått bedre feste og arbeidsmarkedet strammes til», slo sentralbanksjef Øystein Olsen fast i sin årstale i 2018.

Og ser ut til å ha tatt feil. I hvert fall er det ikke klare tegn til økt lønnsvekst i USA, der ledigheten er på sitt laveste på 50 år. Tvert imot viste sysselsettingsrapporten i forrige uke et brått fall i lønnsveksten til så vidt under 3 prosent.

Det har også vært klar bedring i arbeidsmarkedene i eurosonen. I november 2019 (ferskeste tall) var ledigheten nede i 7,5 prosent, den laveste ledighetsraten siden 2008. For hele EU under ett var ledigheten 6,3 prosent, den laveste siden 2000.

Selv om Tyskland i 2019 har slitt med resesjon i industrien, er landet fortsatt lønnsledende i eurosonen. En fersk rapport fra Bundesbank viser at Tyskland i årene 2014-2017 hadde 2,7 prosents lønnsvekst årlig, mens resten av eurolandene lå på bare 1,0 prosent.

Ferskeste lønnsvekstanslag for Tyskland viser en lønnsvekst på bare 1,9 prosent i 2019.

Selv om empirien ikke gir støtte til en tydelig Phillips-kurve-sammenheng ute, kan selvsagt endringer i arbeidsmarkedet være den viktigste forklaringen på endringer i lønnsveksten i Norge. Det er det imidlertid vanskelig å finne klare tegn til.

Helt siden 2007 har norsk ledighet vært lav og temmelig stabil. Etter oljeprisfallet i 2014 nådde ledigheten en foreløpig topp på 4,7 prosent i 2016 (AKU), og har siden sunket med 1 prosentpoeng. Kanskje er norsk ledighet på vei opp. Den ser i hvert fall ikke ut til å synke videre. Men er det grunnen til at Norges Bank har kuttet sitt lønnsvekstsanslag for 2020? Ikke åpenbart.

Siden 2018 har Norges Bank advart om at arbeidsmarkedet kunne bli for stramt, og har derfor forsiktig kommet i gang med sine rentehevinger. «Dersom styringsrenten ikke økes fremover, kan priser og lønninger skyte fart og prisveksten bli høyere enn målet», lød varselet fra Bankplassen.

Det samme budskapet ble gjentatt med ulik intensitet til september i fjor. Da advarte Øystein Olsen: «Sysselsettingsandelen nå er nær det høyeste målet som er forenlig med prisstabilitet over tid».

Så kom altså desember-rapporten, og Norges Bank senket lønnsvekstsanslaget til 3,2 prosent i 2020, 2021 og 2022, til tross for at ledigheten var ventet videre ned i 2020.

Sentralbanken slår fast at «strammere arbeidsmarked de siste årene har bidratt til at lønnsveksten har økt». Likevel, og til tross for at 2019 var preget av en svak krone som isolert sett kan slå ut i høyere inflasjon, tror nå Norges Bank at «lønnsveksten ser likevel ut til å holde seg moderat fremover». «Lavere kapasitetsutnytting enn tidligere anslått bidrar til at lønnsanslagene er litt lavere enn i forrige rapport, til tross for utsikter til at prisveksten kan bli litt høyere», heter det videre.

Men nå er inflasjonen på vei ned, ikke opp. Samtidig tyder alt på at norsk vekst vil falle klart fra i fjor til i år og så videre ned til neste år. Kronen, som har vært en stadig viktigere buffer for norske eksportører og importkonkurrerende bedrifter, ser ikke ut til å svekke seg videre, men er tvert imot på en svakt stigende kurs for tiden.

Norske arbeidstagere ligger an til å få grei reallønnsvekst selv med moderate tillegg, og norske arbeidsgivere kan ha grunn til å frykte svakere markeder og vekst. Det er mulig at Phillips-kurven lever i beste velgående, også i det norske markedet, men det er ikke lett å se at det er arbeidsledigheten som forklarer svingningene i norsk lønnsvekst best for tiden.