Vill volatilitet i oljemarkedet

Den seneste uken har Brent-prisen svingt mellom 71,75 og 63,92 dollar fatet, som følge av varierende frykt i markedet.

HAR TAPT POPULARITET: Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei. Foto: NTB Scanpix

Verdien av Brent råolje skjøt opp til 71,75 dollar fatet kort tid etter at Iran begynte å sende missiler mot amerikanske militærbaser i Irak. I løpet av få timer viste det seg imidlertid at ingen amerikanere hadde mistet livet som følge av angrepet. Det virket dessuten som om prestestyret i Iran var godt fornøyd med sin «hevn» på USAs likvidering av general Qasem Soleimani, mens president Donald Trump besluttet å ikke sende inn flere dødbringende droner eller bombefly. Brent-prisen raste nå helt ned til 63,92 dollar fatet.

Som om ikke det var nok, viste det seg at den iranske hæren ved et uhell hadde skutt ned et passasjerfly og dermed drept 82 av sine landsmenn. Dette har skapt sinne blant befolkningen, og enkelte analytikere mener et regimeskifte ligger i kortene.

Vi kan nå se for oss flere ulike scenarioer, med vilt forskjellige virkninger på oljeprisen. En mulighet er at det iranske prestestyret beholder makten og fortsetter å jobbe for å fjerne amerikanske styrker fra muslimske land samt gjennomføre en mer passende hevn på Soleimani-drapet. Som tidligere nevnt i denne spalten krever dette grundige forberedelser og smart alliansebygging. Iran kan ikke alene og direkte vinne mot den tungt bevæpnede giganten USA, som trolig vil støttes av Nato. En forsvarsallianse som kanskje inkluderer Russland, Kina og andre land i Midtøsten, ville derimot være en formidabel militær konkurrent – særlig dersom den også får på plass finansielle systemer som gjør det mulig å oppnå økt selvstendighet fra USA.

I alle tilfeller kan Iran fortsatt svare med samme mynt, ved selv å likvidere høytstående amerikanske politikere og generaler. Det er heller ikke utenkelig at Iran vil utøve sabotasje og mer eller mindre anonyme angrep på USA-vennlige oljetankere i Hormuzstredet. Gitt disse risikomomentene, virker det merkelig at Brent-prisen tirsdag formiddag bare var 64,66 dollar fatet, omtrent det samme som i midten av juli i fjor.

I et annet scenario kvitter Irans befolkning seg med dagens prestestyre, trolig med støtte fra USA. I så fall kan Trump benytte sjansen til å få på plass en USA-vennlig nikkedukke – eller landet kan ende opp med flere år med anarki og kaos, slik vi har sett i Libya. Av disse to mulighetene er den førstnevnte klart mest sannsynlig, som følge av Irans oljerikdom. Scenarioet innebærer at sanksjonene mot Iran løftes og at den iranske oljeproduksjonen stiger mot tidligere høyder.

JBC Energy har vurdert hvordan en slik situasjon ville påvirke oljeprisen. Analyseselskapet hevdet tidligere denne uken at et iransk regimeskifte høyst trolig vil sende verdien av Brent råolje mot 40 dollar fatet, idet landet raskt øker sin utvinning med 1,5 millioner fat pr. dag.

En stabiliserende faktor er USAs skiferoljeproduksjon, som vil falle med så lave oljepriser. Dagens nivåer på 60-65 dollar fatet legger på sin side et lokk på oppsiden, ettersom de amerikanske selskapene fortsetter å pumpe opp olje som aldri før. I uken som ble avsluttet 3. januar var volumet rekordhøye 12,9 millioner fat pr. dag – det samme som i fire av de seks foregående ukene.

Forøvrig har oljeprisens uvanlig store svingninger bare i liten grad påvirket de oljerelaterte aksjene på Oslo Børs. Energiindeksen er ned knappe 0,7 prosent på en uke, mens en tilsvarende indeks for oljeserviceselskaper har tapt 1,2 prosent.