2020 - det store året for generasjonsskifter?

Arveavgiften ble opphevet med virkning fra 1. januar 2014. Stadig flere politiske strømninger tilsier at denne ønskes gjeninnført, og flere skattytere forbereder generasjonsskifter allerede nå for å komme eventuelle nye regler om arveavgift i forkjøpet.

FJERNET ARVEAVGIFTEN: Regjeringen Solberg fjerne arveavgiften fra og med 2014. Foto: NTB Scanpix

Preben Aas. Foto: DLA Piper

Viktigst er dette kanskje for eiere av holdingselskaper og/eller virksomheter, og hvor en arveavgift vil kunne bli en betydelig kostnad ved et senere arvefall eller overføring til barna. Ofte eies aksjer i en produksjonsbedrift eller i selskap som eier fast eiendom av arvelater direkte. Normalt vil slike aksjer overføres til barna direkte, men for å skape fleksibilitet – og for å komme inn under fritaksmetodens regler i skatteloven – kan det være ønskelig å la barna opprette egne holdingselskaper og overføre aksjene til disse holdingselskapene.

Normalt vil gaveoverføring eller forskudd på arv bli gitt fra en personlig giver til livsarvingene (barna) personlig. Gavemottager vil tre inn i giverens skattemessige inngangsverdier på de aksjer som mottas, og ved et senere salg vil denne inngangsverdien danne utgangspunkt for den gevinst som skal beregnes og beskattes.

Når gavene i stedet gis til gavemottagerens heleide holdingselskap, vil derimot de mottatte aksjer kunne videreselges fra holdingselskapet uten at skatteplikt direkte oppstår etter reglene i fritaksmetoden, jfr. skattelovens § 2-38.

Vanlig gaveoverføring ansees ikke som en realisasjon, jfr. skatteloven § 9-2, 3 ledd. Spørsmålet er om gaveoverføring til barns holdingselskaper – i stedet for til barna direkte – vil endre dette forholdet.

Skatteetaten har i flere tilfeller – gjennom bindende forhåndsuttalelser – akseptert at gaver kan gis til barns holdingselskaper i stedet for til barna direkte. Dette uten at slik overføring medfører noen omklassifisering av slik gave. Det er særlig to forhold som blir nøye vurdert i slike tilfeller.

For det første må vurderes om overføringen kan settes til side (justeres) hvis overføringen anses som en overføring på grunn av direkte eller indirekte interessefelles skap mellom giver og mottager, det vil si barnets holdingselskap, i henhold til skatteloven § 13-1. Denne bestemmelse er en «kan» regel, og man må blant annet vurdere om overføringen rammes av bestemmelsens formål. Vår erfaring er at denne bestemmelsen sjelden eller aldri kommer til anvendelse på disse transaksjoner.

Gjennomskjæring?

Det neste er om gaven kan rammes av gjennomskjæringsreglene (tidligere ulovfestet regel, nå lovfestet i skatteloven § 13-2). Her må vurderes om det hovedsakelige formålet med opplegget er å spare skatt, og videre om disposisjonens virkninger, herunder den forretningsmessige egenverdien av disposisjonen og om omstendighetene for øvrig fremstår som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen.

Dersom det fremstår som rimelig klart at de holdingselskaper barna har opprettet vil selge de mottatte aksjer kort etter at aksjene mottas, er det meget betydelig risiko for at overføringen av aksjene til holdingselskap anses som hovedsakelig skattemessig motivert. Dersom man i stedet kan underbygge at hovedformålet med gaveoverføringene er å tilrettelegge for et generasjonsskifte slik at barnas skal ha klare rammebetingelser for fremtidig eierskap og drift, er det skattemessige motiv klart mindre fremtredende, og ikke den viktigste motivasjonsfaktor. I så fall har skattemyndighetene akseptert at slike overføringer til barns holdingselskaper er basert på forretningsmessige kriterier og at disse egenverdiene overskygger eventuelle skattemessige virkninger.

Vil beholde kontrollen

Nå kan mange synes at det et vanskelig å overføre hele selskapet til barna allerede nå. Mange arvelatere vil gjerne beholde en viss grad for kontroll over de virksomheter man overfører, i alle fall for en gitt periode fremover. Dette kan løses ved at man deler opp aksjekapitalen i det aktuelle selskapet man ønsker å overføre i en A og B klasse, og hvor barna mottar alle B-aksjene. Dagens eier (arvelater) beholder A-aksjene som kan ha styringskontroll over selskapet og viktige beslutninger.

Ved overføring av aksjer – selv til barns holdingsselskaper – vil dette medføre at mye av formuesverdier og da også formuesskatt, overføres til barna. Et opplegg som beskrevet må derfor normalt sørge for at barna tilføres utbytter eller midler slik at slik formuesskatt kan betales.

Når man diskuterer skatt fremholdes ofte at det er viktig med forutberegnelighet på skatterettens område. Vi som arbeider med skatterett i Norge opplever at forutberegneligheten er begrenset, og diskusjonene omkring gjeninnføring av arveavgiften – noen få år etter at denne ble avskaffet - er vel et godt eksempel på det.