Ny produksjonsrekord i USA

De amerikanske produsentene pumper for første gang opp 13 millioner fat per dag, til tross for vedvarende lav etterspørselsvekst.

SETTER NYE REKORDER: Fra en oljeplattform i Texas. Foto: NTB Scanpix

Verdienav Brent råolje lå tirsdag ettermiddag på 64,07 dollar per fat. Prisen er dermed ned med 13 cent på en uke og 2,07 dollar på en måned. Dagens nivå ble første gang nådd i august 2005. Justert for inflasjon hadde vi lignende oljepriser allerede i 1976.

Også de oljerelaterte aksjene på Oslo Børs har gjort det dårlig i den seneste uken. Energiindeksen er ned med 0,7 prosent, mens oljeserviceversjonen har tapt 1,1 prosent. Som vanlig bidrar en kombinasjonen av økt amerikansk oljeproduksjon og svakere økonomiske utsikter til å legge en demper på pris- og kursutviklingen.

Den seneste rapporten fra USAs energiinformasjonsbyrå viser en utvinning på rekordhøye 13 millioner fat per dag (fpd) i uken som ble avsluttet den 10. januar. Produksjonen er dermed opp med 1,1 millioner fpd på et år og 3,8 millioner fpd på fem år. En annen organisasjon, Baker Hughes, melder at antallet amerikanske oljeplattformer i drift økte med 14 på en uke. Oppgangen utgjør rundt to prosent og var den første siden den 20. desember. Fortsatt har vi imidlertid bare 673 operative plattformer, mot 852 for et år siden.

Også Norge bidrar nå til økt global oljeproduksjon. Den samlede utvinningen falt med rundt fem prosent fra 2018 til 2019, men ventes å stige kraftig i år, idet Johan Sverdrup-feltet kommer igang. Oljedirektoratet spår at veksttakten deretter vil være positiv, men fallende, frem til i alle fall 2024. Selv da vil nivået være rundt 35 prosent under rekorden i 2000.

For OPEC Pluss-landene peker pilene derimot nedover. I denne måneden gjennomføres den seneste runden med produksjonskutt. Det er imidlertid bare snakk om et fall på 300.000 fpd fra desember-nivået.

Ser vi på etterspørselssiden, var nivået i oktober skarve 955.000 fpd høyere enn et år tidligere. Evig optimistiske oljeanalytikere tror imidlertid at økningen på tilbudssiden vil oppveies av sterkere forbruksvekst, som følge av en ventet økonomisk innhenting i år. En slik hyggelig utviklinge er langt ifra garantert. En spørreundersøkelse gjennomført tidligere i denne måneden viste at hele 97 prosent av USAs finansdirektører tror landets BNP-vekst vil avta i år. På den positive siden regner bare tre prosent med at vi får en resesjon, definert som to kvartaler på rad med fallende verdiskapning.

Verdens nest største økonomi, Kina, er heller ikke i toppform. Til tross for at en fase 1-avtale med USA nå er på plass, vil de fleste amerikanske tollavgiftene opprettholdes. I tillegg sliter kineserne nå med et nytt virusutbrudd, stigende mislighold av gjeld og fare for ytterligere sanksjoner mot telekomgiganten Huawei.

Tidligere i denne uken nedjusterte Det internasjonale pengefondet (IMF) sågar sin vekstprognose for verdensøkonomien. Organisasjonen forklarte grepet med uventet svake utsikter i India og andre vekstmarkeder. IMF tror nå at den globale veksten blir på 3,3 prosent, 0,4 prosentpoeng mer enn i fjor. Estimatet er ned fra 3,4 prosent i oktober. 2021-prognosen ble samtidig senket fra 3,6 til 3,4 prosent. I eurosonen ventes en økning på blodfattige 1,3 prosent, hovedsakelig som følge av Tysklands industriresesjon.