Får betalt for risiko

Investorer får i dag godt betalt for å ta aksjerisiko, og faktisk bedre betalt enn man i snitt har fått de siste 40 år.

MER Å GÅ PÅ: S&P 500-indeksen kan nå 4.500 poeng ved uendrede renter, mener noen. I dag er den på 3.300 poeng. Foto: NTB Scanpix

Aksjemarkedets risikopremie antas å være et sted mellom 3,0–3,5 prosent på lang sikt. Men hvordan er dette i et lavrente klima? Vi mener investorene legger en uforholdsmessig høy risikopremie på aksjemarkedet i dag.

Risikopremien for aksjer er en langsiktig observerbar meravkastning aksjemarkedet gir sammenlignet med risikofri gjeldsinstrumenter. Norske aksjers gjennomsnittlige avkastningi perioden etter andre verdenskrig har vært 9,6 prosent. I samme periode har den gjennomsnittlige tiårsrenten vært 5,6 prosent, og det gir en meravkastning for norske aksjer på 3,6 prosent i perioden.

Gjør vi samme beregning for USA i perioden 1880-1919 får vi en årlig avkastning på 10,5 prosent inklusiv dividende. Tiårsrenten har i samme periode vært 4,5 prosent som gir en årlig meravkastning på 6,0 prosent for amerikanske aksjer.

Ettersom prisingen av globale aksjer har steget de siste ti årene, er det kanskje grunn til å være urolig for at den forventede meravkastningen i globale aksjer har falt. Dette kan vi lett beregne ved å se på inntjening, prising i forhold til denne og sammenligne dette med den løpende avkastningen i lange renter.

Her er svarene oppløftende. Til tross for at aksjer har steget mye de siste årene er det liten endring i den beregnede risikopremien. Faktisk er den i dag høyere enn det normale. I USA synes risikopremien å ligge rundt 4 prosent mot en beregnet implisitt risikopremie på 3,5 prosent i perioden 1979–2019. I Norge ligger risikopremien på 5,5 prosent mot en implisitt risikopremie på 5,0 prosent for perioden 1992–2019. Avslutningsvis har vi sett på Europa hvor vi har negative lange renter. Den implisitte risikopremien for europeiske aksjer ligger for øyeblikket på 7,2 prosent mot 4,6 prosent i gjennomsnitt for perioden 1988–2019.

Det er også en viktig observasjon at risikopremiene har økt etter 2012. Når verdens sentralbanker satte i gang sine ukonvensjonelle pengepolitiske tiltak, og sendte rentene mot 0, har risikopremien på globale aksjer økt. Det betyr at aksjeoppgangen i mindre grad er drevet av sentralbankpolitikk enn det mange tror.

I større grad skyldes oppgangen økt inntjening, økte bokførte verdier og en god løpende avkastning målt gjennom årlig dividende. Dette er selvsagt ikke riktig for alle selskaper, men generelt for de globale aksjemarkedet kan vi konkludere med at verdens investorer har ikke lar seg rive med i like stor grad som vi har sett i andre markeder.

RISIKOPREMIE I AKSJEMARKEDET

Dette betyr flere ting. Aksjemarkedet er mer resistent mot en renteoppgang enn hva den generelle frykten er. Det andre er at i vedvarende lavrenteklima som flere og flere tror på, dog ikke vi i ABG, er det rom for betydelig oppgang i aksjemarkedet. Den villeste hypotesen vi kan tenke oss er at amerikanske aksjer og amerikansk bedriftsobligasjoner av laveste investment grade-rating prises likt (målt ved P/E). Da vil S&P 500 stige til ~4.500 ved uendrede renter. Til slutt, investorer får i dag godt betalt for å ta aksjerisiko, og faktisk bedre betalt enn man i snitt har fått de siste 40 år.