For halv maskin

Rottens år blir et forferdelig år for kinesisk økonomi. Det skal også litt til for at ikke amerikansk økonomi skuffer.

Holder pusten: Starten på rottens år har vært elendig, og kanskje blir resten av året nesten like svak.  Foto: NTB Scanpix
Markedskommentarer

«Det anslås at om lag halvparten av kinesiske arbeidstagere ikke jobbet forrige uke», skriver Nordea Markets i sin morgenrapport og slår (selvsagt) fast at virusutbruddet vil synes godt i BNP-tallene for første kvartal.

Anslagene for nøyaktig hvor svak Kinas vekst er akkurat nå spriker, men mediananslaget for første kvartal har, ifølge Bloomberg, nå sunket til 4,0 prosent, og flere ligger langt lavere. Det er et voldsomt fall fra 2019, da veksten havnet høyt på 5-tallet.

Vi har en serie svært svake indikatorer fra Kinas naboer, både fra før og etter at coronaviruset ble påvist. I Japan sank BNP 6,3 prosent (årsrate) i fjerde kvartal, trolig er Hongkong i resesjon, Thailand har kuttet renten, og det er ventet at flere rentekutt vil følge i Kinas bakgård.

Årsakene til Kinas vekstfall er flere. Trenden har vært synkende i mange år, siden Kina nesten egenhendig holdt global økonomi i gang under finanskrisen. De siste årene har den tiltagende handelskrigen med USA lagt stein til byrden, og nå er Kina episentrum for corona-problemene.

Igjen følger kinesiske myndigheter Mario Draghi-tesen («whatever it takes») for å motvirke problemene. I helgen senket People’s Bank of China styringsrenten med 10 basispunkter til 3,15 prosent. I tillegg tilføres ekstra likviditet, selskapsskatten og diverse avgifter kuttes og bankene får adgang til å øke andelen misligholdte lån. Kinesiske myndigheter har det med å ta i til det fungerer.

Kanskje er de første løfterike tegnene i corona-striden kommet, ved at spredningen nå ser ut til å miste litt fart. Det skal likevel mye til for at ikke også veksten utover året blir påvirket.

Utfallet og varigheten av handelskrigen med USA er mer åpent, men presidentvalget i USA gjør at det i hvert fall ikke er gitt at Fase 1-avtalen blir avløst av en klart mer handelsvennlig Fase 2-avtale med det første.

Handelskrigen påfører ikke bare Kina problemer. En rekke analyser har lenge pekt på at også USA og øvrige land vil få merkbart svekket vekst når tollsatser heves. En ny studie tyder dessuten på at USA ikke engang oppnår det antatte hovedmålet, en bedret handelsbalanse, ved å innføre disse handelsrestriksjonene. Det USA vinner vis-à-vis Kina, taper USA overfor andre handelspartnere, viser en artikkel av Alejandro Cuñat og Robert Zymek på økonominettstedet Vox.

Et land vil handle mer med store land/økonomier enn små, og mer med nære naboer enn med fjerne land. Når man har tatt hensyn til disse faktorene, har USA en overproporsjonal handel og et overproporsjonalt handelsbalanseunderskudd med Kina.

Litt av dette forklares med at Kina i handelssammenheng er et overskuddsland og USA like systematisk er et underskuddsland. I tillegg produserer ulike land ulike varer, og konsumet er ulikt mellom land. Derfor kan landene A, B og C ha store handelsubalanser parvis, selv om summene går omtrent i null.

På toppen av dette kommer toll og andre handelshindre. Studien viser at USA over tid kan regne med nesten en halvering av sitt handelsbalanseunderskudd med Kina ved hjelp av tollsatsene som ble innført og/eller hevet i 2018 og 2019.

Prisen for denne tilsynelatende suksessen er imidlertid høy. For det første vil amerikansk BNP-vekst hemmes nesten like mye som den kinesiske, og for det andre vil altså det amerikanske underskuddet overfor andre land øke nesten nøyaktig like mye som det senkes overfor Kina, anslår Cuñat og Zymek.

Logisk sett har derfor USA og Kina felles interesse i å dempe handelskrigen ytterligere før oksens år ringes inn om nesten 12 måneder. Med litt flaks er også coronaviruset et mer håndterbart problem innen da. Men i mellomtiden blir det tøft.

kina
handelskrigen
coronaviruset
bnp-vekst
usa
Nyheter
Markedskommentarer