Stimulanshåp løfter oljeprisen

Markedet satser på at økt «pengetrykking» vil oppveie coronavirusets effekt på verdens oljeetterspørsel.

PUMPER INN PENGER: Den kinesiske sentralbankens hovedkontor i Beijing. Foto: NTB Scanpix
Markedskommentarer

Verdien av Brent-råolje lå tirsdag ettermiddag på 56,42 dollar fatet, 40 cent over nivået en uke tidligere. På mandag var prisen imidlertid helt oppe i 57,69 dollar fatet. På Oslo Børs har energiindeksen svekket seg med 1,1 prosent på en uke, mens oljeserviceversjonen er tilnærmet uendret.

I den samme perioden nedjusterte OPEC sitt estimat for årets vekst i den globale oljeetterspørselen. På onsdag ble anslaget senket fra 1,22 til 0,99 millioner fat pr. dag (fpd). Årsaken er usikkerhet rundt verdensøkonomiens utvikling, som følge av coronavirusets vedvarende spredning. Kineserne er vanligvis verdens nest største forbrukere av råolje, etter USA. Nå har deres etterspørsel trolig falt med en femdel, som følge av omfattende karantener og redusert økonomisk aktivitet.

Samtidig ser vi stadig flere smittetilfeller i andre deler av verden. Japan hadde tirsdag ettermiddag 74 bekreftede tilfeller, inkludert åtte nye, og i Sør-Korea og USA er det snakk om henholdsvis 31 og 15. I EU har vi allerede 36 smittede. Det er ennå ingen tegn på at veksten er i ferd med å avta.

Et håp i markedet er at OPEC kutter sin produksjon ganske betydelig. ICICI Securities har estimert at kuttene må være på minst 850.000 fpd i februar og mars, dersom coronaviruset fortsetter å spre seg. I motsatt tilfelle faller oljeprisen sannsynligvis enda mer. OPEC Pluss-landene har selv diskutert en reduksjon på 600.000 fpd, men ennå har ikke dette skjedd. Angivelig kvier Russland seg for ytterligere å krympe sin utvinning.

Samtidig gir de amerikanske produsentene tilsynelatende blaffen i om etterspørselen stiger eller faller. I uken som ble avsluttet 7. februar pumpet USA igjen opp rekordhøye 13 millioner fpd, 100.000 fpd mer enn i den foregående uken. Også antallet oljeplattformer i drift er på vei opp. I uken som ble avsluttet 14. februar var det 678, 19 mer enn en måned tidligere.

Det er verdt å merke seg at heller ikke de globale børsene lar seg nevneverdig påvirke av coronavirusets herjinger. Tvert imot klatret MSCIs verdensindeks forrige onsdag til en ny rekord. Bare siden utgangen av januar har den lagt på seg 3,5 prosent.

Forklaringen er, som så ofte tidligere, at investorene forventer økt stimulans. Dersom man trykker hardt nok på den pengepolitiske pedalen, så spiller det kanskje ingen rolle om store deler av verdens befolkning sitter hjemme med smerte i brystet, i stedet for å gå på jobb. Med sine «verktøyskasser» vil sentralbankene uansett få fart på både etterspørselen og børsene – og dét helt uten å skape ny inflasjon.

Disse forventningene reflekteres i markedet for rentederivater. Et amerikansk rentekutt før utgangen av april regnes nå som 29 prosent sannsynlig. For en måned siden var tallet under 6 prosent. I den samme perioden har renten på USAs tiårige statsobligasjoner sunket fra 1,83 til 1,55 prosent, mens 30-åringen har falt fra 2,29 til 2,00 prosent.

Kinas sentralbank har allerede gjennomført rentekutt og tilført likviditet til bankene. På mandag ble finanssystemet gitt ettårige sentralbanklån verdt i alt 267 milliarder kroner. Også finanspolitiske grep ligger i kortene. Myndighetene i Kina, Hongkong og Singapore har alle lovet å trappe opp pengebruken, i et forsøk på å begrense virusutbruddets økonomiske skadevirkninger. Det gjenstår å se hvor effektive politikernes tiltak er, og hvordan de eventuelt vil påvirke verdens oljeetterspørsel.

usa
kina
corona-virus
coronaviruset
coronavirus
sentralbank
sentralbanker
pengepolitikk
opec
råolje
oljeetterspørsel
oljemarkedet
oljeproduksjon
brent-olje
brentolje
oljepris
oljeprisen
Nyheter
Markedskommentarer