Svakere vekst pynter tallene

Normaliseringsåret 2020 er blitt kontamineringsåret 2020. Dette krever finanspolitisk stimulans, men ikke ta alle positive tall for god fisk.

Blir hørt? ESB-sjef Christine Lagarde fikk forsiktige signaler om økt finanspolitisk innsats under helgens G20-møtet i Riyadh, men kommer pengene i tide? Foto: FAYEZ NURELDINE
Markedskommentarer

En forsiktig global opptur er satt på vent, men pengepolitikken har omtrent ikke mer å by på. Nå må finanspolitikken ta jobben. Dette har Mario Draghi og hans ESB-etterfølger Christine Lagarde hamret inn.

Også Øystein Olsen mener at finanspolitikken må overta stafettpinnen hvis Norge havner i en skikkelig nedtur. Alternativene, som negative renter eller kvantitative lettelser, er langt nede på Olsens liste over foretrukne løsninger.

Nå har behovet for ekstra stimulans økt markant. Normaliseringsåret 2020 er blitt kontamineringsåret 2020. Effektene av coronaviruset vil trolig få flere land til å gi mer gass i finanspolitikken.

Kina hadde litt å gå på i pengepolitikken, og har tatt dette i bruk. I tillegg kommer garantert nye broer, ekstra boligbygging og andre av de finanspolitiske krisetiltakene Kina ofte har tydd til, tilsynelatende uten å vurdere om det er behov for broene og boligene,

Andre land har ikke rukket samme finanspolitiske satsing.

Men, vent! Mer enn halvparten av verdens 20 største land er allerede i gang med å gjøre finanspolitikken mer ekspansiv, selv før økonomiene får influensavaksine i form av statlige investeringer eller skattelette. I en Bloomberg-rundspørring venter analytikerne større budsjettunderskudd i år enn de trodde for et halvt år siden.

For Kina og Sør-Korea er det utvilsomt snakk om reell motkonjunkturpolitikk. For de fleste andre land er sannheten mindre positiv. Ja, budsjettunderskuddene vil bli større, målt mot BNP. Men her øker verdien av brøken fordi nevneren, BNP, vokser mindre enn ventet.

Forventede budsjettunderskudd


20202021
USA−4,8−4,8
Kina−4,8−4,6
Japan−2,9−2,7
Tyskland0,70,2
Storbritannia−2,4−2,6
Frankrike−2,4−2,3
India−3,7−3,5
Italia−2,5−2,4
Brasil−5,5−5,3
Canada−0,9−0,9
Russland1,10,8
Sør-Korea−1,3−1,4
Australia0,30,2
Mexico−2,4−2,3
Indonesia−2,2−2,1
Saudi-Arabia−6,8−6,1
Tyrkia−3,6−3,3

Underskudd på statsbudsjettet målt mot BNP. Lokale og regionale underskudd kommer ofte i tillegg. Kilde: Bloomberg

Årsaken er selvsagt effektene av coronaviruset. Der markedene før helgen priset inn et V-formet forløp, altså at skadene raskt ville gå over, priser markedene nå inn en mer langvarig nedtur, skriver Nordea Markets’ Joachim Bernhardsen i mandagens morgenrapport.

«Og trolig har markedet rett. Trolig vil situasjonen bli verre før den kan bli bedre», konkluderer Bernhardsen.

DNB Markets konstaterer på sin side at prisingen i aksjemarkedene for tiden virker «på den dyre siden», delvis på grunn av forventninger til mer stimulerende politikk. I tillegg til at sentralbankene ventes å grave enda dypere sine slunkne verktøykasser, tror markedene på mer aktiv finanspolitikk. Dette reflekterer blant annet uttalelser fra Italias sentralbanksjef under G20-møtet i helgen.

Markedene tror altså at også telleren i brøken vil stige, ikke bare at nevneren krymper.

Ved å kaste finansminister Sajid Javid, som ønsket å holde igjen, viser Boris Johnson at Storbritannia vil få mer ekspansive budsjetter.

I USA vil eventuelle Donald Trump-forsøk på å øke stimulansen, stanses av demokratene. Budsjettforslaget hans for 2020 er faktisk også litt strammere enn de foregående.

Enkelte andre av G20-landene, som Brasil og Italia, er også i ferd med å stramme til. Ikke fordi økonomien er så strålende, men fordi gjeldssituasjonen og budsjettunderskuddene er så elendige. Analytikerne har liten tro på finanspolitisk stimulans som monner fra Tyskland.

Skal man bare kimse av at de tilsynelatende ekspansive budsjetteffektene i hovedsak skyldes svakere BNP-vekst? Nei, for alternativet ville vært verre. I en situasjon der global økonomi svekkes, er det bedre at landene gjennomfører planlagte statsbudsjetter enn at de krisekutter i budsjettene. Dessuten virker de automatiske stabilisatorene i noen land positivt. Budsjettunderskuddene øker, som de skal, når folk mister jobb, slik at skatteinntektene blir mindre og dagpengeutgiftene blir høyere.

Det er imidlertid vanskelig å se at dette er nok, slik uroen nå brer seg.

coronaviruset
resesjonsfrykt
budsjettunderskudd
finanspolitikk
pengepolitikk
mario draghi
christine lagarde
usa
kina
tyskland
nordea markets
dnb markets
joachim bernhardsen
Nyheter
Markedskommentarer