Coronaviruset skaper svingninger

At coronaviruset nå rammer Apple og Italia skremmer både aksje- og energimarkedet, men fortsatt venter mange en rask innhenting.

TILLØP TIL PANIKK: En spesialist handler Chevron-aksjer på New York-børsen. Foto: NTB Scanpix

Verdien av Brent råolje lå tirsdag ettermiddag på 55,45 dollar fatet og var dermed ned med 2,30 dollar på en uke. Fra torsdagens sluttkurs utgjør fallet nesten fire dollar. Vi er fortsatt godt over årets foreløpige bunn fra den 10. februar, da Brentprisen var helt nede på 53,11 dollar.

Olje- og gassrelaterte aksjer på Oslo Børs har fått enda mer juling. Energiindeksen har nå tapt fem prosent på en uke og 15 prosent på en måned, mens nedturen for oljeserviceaksjene utgjør henholdsvis seks og 13 prosent. Paradoksalt har PetroChina, som formodentlig blir hardest rammet av coronavirusets utbrudd, levert høyere avkastning enn de norske energiaksjene.

Tradere hevder ofte at volatiliteten er deres venn. Jo mer markedet svinger, jo mer tjener de på å kjøpe billig og selge dyrt, forklarer de. Forvalterne som fokuserer på olje- og gasselskaper, eller for den saks skyld olje- og gassderivater, har imidlertid gjort det elendig i den seneste tiden. For eksempel var klodens største oljehedgefond, Andurand Capital, ned med åtte prosent i januar. Fondets gründer, Pierre Andurand, ble i 2008 en av verdens 20 best betalte forvaltere, etter å ha ridd oljeprisene opp fra 20 til 140 dollar fatet. Siden har resultatene svingt voldsomt i begge retninger. I 2011 ble avkastningen minus 34 prosent, mens tapene i 2018 og 2019 utgjorde henholdsvis 20 og syv prosent.

Selv bransjens legender klarer ikke å spå oljeprisene. Vi ser den samme tendensen her i landet, hvor en portefølje bestående av analytikernes fem best likte aksjer har tapt 24 prosent siden midten av september i fjor. Per i dag inkluderer favorittaksjene utelukkende selskaper med høy oljeeksponering – Aker Solutions, Borr Drilling, Odfjell Drilling, Subsea 7 og Frontline. Resonnementet er åpenbart at coronavirusets effekt blir langt mindre enn det markedet priser inn.

Hittil har analytikerne imidlertid tatt feil. Antallet smittetilfeller vokser tilsynelatende noe saktere enn tidlig i denne måneden, men samtidig ser man en rask geografisk spredning. I forhold til folketallet, har vi nå flest nye smittede i Sør-Korea, Italia og Iran. Verden vil neppe gå under med det aller første, men det er liten tvil om at coronaviruset i store deler av dette året vil svekke den økonomiske veksten og oljeetterspørselen.

OPEC Pluss-landene er heller ikke blitt enige om ytterligere å senke sin produksjon. Organisasjonen avholder sitt neste møte i Wien den 5. og 6. mars. Tre medlemmer – Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Kuwait – vurderer allerede å ta saken i egne hender og krympe utvinningen med i alt 300.000 fat per dag (fpd). Disse landene står alene for over halvparten av OPECs produksjonskapasitet. Tidligere hadde den større OPEC Pluss-gruppen snakket om å redusere volumene med 600.000 fpd, men blant annet Russland skal være lite lysten på å pumpe opp enda mindre olje.

Uten at USA blir med på moroa, vil eventuelle produksjonsbegrensninger uansett ha liten effekt. En rapport fra landets energiinformasjonsbyrå (EIA) viser at amerikanerne i uken som ble avsluttet 14. februar pumpet opp rekordhøye 13 millioner fpd – det samme som i fire av de fem foregående ukene. Også antallet oljeplattformer i drift fortsetter å stige. Det gjenstår å se om denne ukens kraftige børsfall vil snu trenden.