Rentene stiger kraftig

Både de lange rentene og rentepåslagene skyter opp. Det er en dårlig kombinasjon for investorer i høyrenteobligasjoner.

HAR MISTET KONTROLLEN: Sentralbanksjef Jerome Powell klarer ikke å forhindre at USAs lange renter stiger kraftig. Foto: NTB Scanpix

Situasjonen i det globale høyrentemarkedet blir raskt verre. Sent på tirsdag lå rentepåslaget for dollardenominerte kredittobligasjoner på 8,4 prosentpoeng i snitt, mens tallet for eurodenominert gjeld var 7,6 prosent. Nivåene er opp fra henholdsvis 3,4 og 3,0 prosentpoeng for to måneder siden. Det er imidlertid ennå langt igjen til toppene fra finanskrisen i 2008-2009. Da var rentepåslagene helt oppe i 20-22 prosentpoeng.

I Norge fortsetter høyrentefond å stupe i verdi. Forte Kreditt har nå tapt nesten en fjerdedel siden nyttår, og Fondsfinans High Yield ligger ikke langt bak. Samtidig har produkter med fokus på lån fra vekstmarkedene sunket med opptil 20 prosent. I likhet med norske kroner, har de minst likvide og spekulative valutaene opplevd store verditap, idet investorene søker tryggere havner som euro, dollar, yen og sveitsiske franc.

Begrepet«trygge havner» omfatter gjerne høyt ratede statsobligasjoner, men heller ikke disse har gjort det bra i den seneste tiden. Renten på den tiårige amerikanske versjonen var torsdag morgen oppe i nesten 1,3 prosent og dermed mer enn firedoblet fra bunnen den 9. mars. Det samme mønsteret ser vi i Europa, hvor den tiårige tyske renten nå er langt over lavpunktet i august i fjor, til tross for at børsene i ettertiden har stupt. I de seneste syv månedene ville dopapir, flasker med vin eller bunker med eurosedler med andre ord ha gitt en langt bedre diversifiseringseffekt. Dessuten innebærer negative renter at de som holder tysk statsgjeld til forfall uansett sitter med garanterte tap, vel og merke målt i euro.

At de lange rentene stiger så hurtig tyder på at risikoen også der regnes som for høy, til tross for at disse papirene er usedvanlig likvide. Hva er årsaken til dette? En mulighet er en økt fare for statlige mislighold, men at USA eller Tyskland vil gjøre dette er fortsatt svært usannsynlig. En annen mulighet er at alle krisepakkene, støttekjøpene og stimulansgrepene vil gi seg utslag i økt inflasjon, særlig dersom vi i en lengre periode får redusert global produksjon og handel. At vi i Norge får et kraftig løft i prisveksten er nærmest uunngåelig, ettersom kronekursen har stupt over 30 prosent mot euro siden årsskiftet. Det kan ta opptil et år før prisene i butikkene oppjusteres, ettersom eksportørene ofte tar valutarisikoen på kort sikt. Likevel er den tiårige norske renten bare en prosent.

Inflasjon er generelt bedre for aksjer enn for gjeld med fast rente, ettersom selskapene har mulighet til løpende å tilpasse sine priser til kostnadene. Gjelden betaler derimot et fast beløp, og dette beløpet blir mindre verdt, jo høyere inflasjonen er. Høyrentemarkedet har tradisjonelt ligget et sted mellom disse ytterpunktene, ettersom inflasjonen ofte har sammenfalt med sterkere økonomisk vekst og dermed lavere sannsynlighet for mislighold. Denne gangen vil prisveksten imidlertid skyldes at pengetrykkingen overstiger verdiskapningen, så vi kan få en periode med både langt høyere konsumpriser og en sterk økning i misligholdene. Dette er på ingen måte et utenkelig scenario. Vi har sett det et utall ganger, idet råvareeksporterende nasjoner forsøker å opprettholde sitt forbruk i kjølvannet av stupende råvarepriser. Vi kommer til å se det igjen.