Storm og skattetiltak

Norge er truffet av den perfekte stormen, med koronavirus som lammer samfunn og næringsliv samtidig som oljeprisen har falt til under 30 dollar fatet.

GODT NOK? Har  finansminister Jan Tore Sanner kastet ut en tilstrekkelig livbøye til næringslivet? Foto: Ivan Kverme

Jostein Tobiassen Foto: Schjødt
Morten Platou Foto: Schjødt

Som en del av krisetiltakene for å møte næringslivets utfordringer når stormen raser, har regjeringen introdusert følgende tiltak på skatteområdet:

 Adgang til å tilbakeføre inntil kr 30 millioner av selskapsunderskudd i 2020 mot beskattet

overskudd i 2018 og 2019. Skatteverdien av underskuddet i 2020 vil bli utbetalt ved

skatteoppgjøret i 2021.

 Mulighet for å søke om ett år utsatt innbetaling av formueskatt for bedriftseiere der

bedriften går med underskudd i 2020.

 Bedriftseiere som kan sannsynliggjøre at bedriften vil gå med underskudd i 2020, kan

søke om nedsatt forskuddsskatt som forfaller i 2020. Bedriftseieren vil da oppnå en likvidtetseffekt allerede inneværende år.

I tillegg har regjeringen varslet at bedrifter vil få utsatt frist for innbetaling av arbeidsgiveravgift og merverdiavgift den nærmeste tiden, og at arbeidsgiveravgiften reduseres med 4 prosent de neste to månedene. Dette vil på kort sikt støtte næringslivet med likviditeten.

Ingen reell skattelette

Man kan lure på om regjeringen har kastet ut en tilstrekkelig livbøye til næringslivet. Bortsett fra den midlertidige reduksjonen av arbeidsgiveravgiften innebærer tiltakene kun lettelser i form av tidspunktet skatten skal betales, og ingen reell skattelettelse.

Adgangen til å føre underskudd i 2020 mot overskudd tidligere år vil innebære at bedrifter får høyere skatt i 2021 og påfølgende år. Underskuddet i 2020 ville nemlig uansett kunne fremføres og føres mot senere års inntekt. For bedriftene er det således likviditets- og renteeffekten ved å utnytte underskuddet tidlig som er fordelen. Selv om tiltaket ikke innebærer en direkte skattelettelse, er tiltaket uansett kjærkomment over tid, og er egnet til å stimulere næringslivet i perioden som kommer i kjølevannet av det som blir et meget vanskelig 2020. 

Et problem med muligheten til tilbakeføring av underskudd, er beløpsgrensen på kr 30 millioner. Regjeringens begrunnelse for beløpsgrensen er for det første at det uten grensen er "vanskelig å overskue omfanget av ordningen". Samtidig mener Regjeringen selv at provenyeffekten av tiltaket uansett er begrenset (staten vil normalt få skattepengene til slutt uansett), noe som antagelig ville vært tilfelle også uten beløpsgrensen. For det andre mener Regjeringen at beløpsgrensen kan motvirke tilpasninger til ordningen. Uønskede tilpasninger skulle man tro kunne reguleres vekk eller håndteres med reglene om gjennomskjæring.

Svak begrunnelse

Begrunnelsen for beløpsgrensen er etter vårt syn svak. Livbøyen er ikke sterk nok for de store aktørene, som har flest arbeidsplasser og som vil lide de største tapene. Vårt syn er derfor at beløpsgrensen er unødvendig; den mangler en god begrunnelse og er uheldig fordi den ikke vil bidra til at de største arbeidsgiverne holder seg flytende.

Muligheten for utsatt betaling av formuesskatt for bedrifter som går med underskudd er et tiltak som ble forsøkt i 2016 og 2017. Erfaringen fra den gang er at nesten ingen søkte, og svært få søkere fikk innvilget søknaden (fordi de visstnok ikke fylte ut skjemaet korrekt). Det vil vise seg om ordningen blir mer populær denne gangen, men vi har våre tvil.

Formueskatten ilegges bedriftseieren personlig. Mange kan derfor se seg tjent med å hente ut midler fra egen bedrift når midlene er tilstede, fremfor å utsette en personlig betalingsforpliktelse til et senere tidspunkt når midlene kanskje er borte. I en periode med usikre fremtidsutsikter kan det sitte langt inne å utsette en personlig skatteforpliktelse og dermed gjøre seg avhengig av å hente ut midler fra egen bedrift på et senere tidspunkt.

Vårt syn er at utsettelse av formuesskatten er et magert tiltak, og at regjeringen heller bør avbøte formuesskattens underliggende problemer når det skjer et raskt skifte i norsk økonomi. Etter dagens regelverk vil formueskatt på unoterte aksjer for inneværende år beregnes ut fra verdien av aksjene pr 1. januar 2020. Underskudd og tap i løpet av 2020 vil derfor ikke redusere formuesverdien av aksjene før et år senere. Neste år vil bedriftseiere derfor i utgangspunktet betale formuesskatt av verdien av bedriften før koronautbruddet og oljeprisfallet. For skattytere som er årvåkne, kan verdsettelsestidspunktet ofte flyttes ved relativt enkle grep, men langt i fra alle aksjeeiere er klar over disse mulighetene.

Økning av verdsettelsesrabatten?

Vi mener regjeringen bør gå lenger enn å bare tilby en utsettelse av formuesskatten. Løsningen kunne vært at bedriftseierne får valgfrihet mht. til verdsettelsestidspunktet for formuesfastsettelsen neste år. Dermed kan skattyter som ønsker det foreta beregningen basert på aksjeverdien 31. desember 2020. Et annet alternativ hadde vært en markant økning av verdsettelsesrabatten på aksjer for 2020. For en regjering som er uttalt motstander av formuesskatten bør dette være spiselig.

Så lenge stormen raser er enhver livbøye kjærkommen for næringslivet. Samtidig kunne man kanskje forventet at regjeringen heller låret livbåtene når Norge er inne i den perfekte stormen ingen foreløpig kjenner rekkevidden av. Det er til alles beste at norske bedrifter holder seg flytende og at flest mulig arbeidsplasser sikres. Det er det som vil skape størst skatteinntekter i årene etter at stormen har stilnet.