Rentepåslagene på krisenivåer

Rentepåslagene i kredittmarkedet er nå høyere enn noen gang siden juni 2009, til tross for myndighetenes dramatiske stimulansgrep.

NEDGRADERT: Et Delta Air Lines-fly tar av fra flyplassen i Fort Lauderdale. Foto: NTB Scanpix

Det gjennomsnittlige rentepåslaget for amerikanske høyrenteobligasjoner steg på mandag til 10,9 prosentpoeng og var dermed tredoblet siden nyttår. Nivået var dessuten høyere enn noen gang siden juni 2009, da den forrige finanskrisen herjet som verst. I eurosonen var rentepåslaget 8,7 prosentpoeng. I begge tilfellene er vi fortsatt langt under toppene fra 2008, som lå på mer enn 20 prosentpoeng.

Her i landet fortsatte høyrentefond å gjøre det elendig. Produkter fra First, Fondsfinans, Holberg og Nordea har nå tapt rundt en fjerdedel på en måned. Internasjonale statsobligasjonsfond har derimot levert hyggelig avkastning gjennom børsfallet. Blant annet er Nordea Global Statsobligasjon opp med 3,3 prosent siden utgangen av fjoråret.

Det er trolig betydelig usikkerhet rundt avkastningstallene for høyrentefond, ettersom likviditeten i markedet fort tørker opp i krisetider. Scatec Solars gjeld med forfall i november 2021 ble imidlertid omsatt på onsdag for 94 prosent av pålydende, mot 100,5 15 dager tidligere. Samme dag ble en obligasjon fra B2Holding solgt for 70,5, mot 97,13 den 10. februar. Et tredje rentepapir, utstedet av Kistefos og med forfall i mai 2023, raste i verdi fra 100,75 den 4. mars til 75,5 på onsdag.

Verre kredittkvalitet rammer også bankene, som nå ventes å slite med langt høyere mislighold enn det vi har sett de seneste ti årene. Situasjonen forverres av at sektoren nå presses knallhardt til å senke sine utlånsrenter. DNB, Norges største bank, hadde torsdag ettermiddag en markedsverdi på 172 milliarder kroner, mens den bokførte egenkapitalen ved utgangen av 2019 var 215 milliarder kroner. Rabatten i markedet signaliserer at lavere lønnsomhet ligger i kortene.

Det globale finanssystemet er helt siden finanskrisen i 2008-2009 blitt stadig mer belånt og følgelig stadig mer sårbart. Allerede i fjor påpekte mange skeptikere at den enorme nedre delen av «investment grade»-segmentet raskt ville nedgraderes under den neste nedturen, og at dette ville skape en flom av nye «søppelobligasjoner» i markedet. Vi ser nå at dette begynner å skje.

På onsdag ble rundt 380 milliarder kroner i gjeld utstedt av bilprodusenten Ford, nedgradert til «søppel», og på tirsdag skjedde det samme med flyselskapet Deltas lån. Avisen The Wall Street Journal snakker om en bølge av nedgraderinger av både offentlige institusjoner og selskaper. Enkelte estimerer at obligasjoner verdt over 4.200 milliarder kroner snart får en rating på under BBB- og dermed vil befinne seg i høyrentesegmentet. Beløpet tilsvarer 35 prosent av dagens høyrentemarked. Tilbudet av denne typen rentepapirer stiger med andre ord voldsomt, samtidig som etterspørselen blant investorene fordufter. Kombinasjonen betyr at rentepåslagene trolig vil fortsette å stige.

Optimister peker på offentlige krisepakker og sentralbankenes «helikopterpenger». Det er imidlertid begrenset hvor mye myndighetene kan gjøre. Land som Venezuela, Argentina og Zimbabwe har forsøkt å opprettholde sitt forbruk, samtidig som produksjonen stuper, og det har ikke endt bra. Høy inflasjon har imidlertid den fordelen for belånte forbrukere og selskaper at gjelden blir mindre verdt. Taperne i et slikt scenario blir långiverne, som får tilbake en hovedstol som har mistet mye av sin kjøpekraft.