Gi tilleggsopplysninger – unngå tilleggsskatt

Innleveringsfristen for skattemeldingen for både privatpersoner og næringsdrivende nærmer seg. Har du husket å vurdere å gi nødvendige tilleggsopplysninger?

KAN ENDRE: I utgangspunktet har skattedirektør Hans Christian Holte en alminnelige adgang til å endre skatteoppgjøret fem år tilbake i tid. Foto: Ivan Kverme
Markedskommentarer

Foto: Scjødt

Som skattyter har man en plikt til å gi korrekte og fullstendige opplysninger i skattemeldingen. Overholder man ikke denne plikten er det en risiko for at skattemyndighetene endrer skatteoppgjøret tilbake i tid og ilegger tilleggsskatt eller straff for skatteunndragelse. I utgangspunktet har skattemyndighetene en alminnelige adgang til å endre skatteoppgjøret fem år tilbake i tid, og det selv om det er gitt korrekte og fullstendige opplysninger. Er det gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger vil man også bli ilagt tilleggsskatt. Denne endringsfristen utvides imidlertid til ti år dersom vilkårene for ileggelse av skjerpet tilleggsskatt er oppfylt, det vil si dersom opplysningssvikten anses å være forsettlig eller grovt uaktsom.

For å sikre korrekt skattefastsettelse, samt redusere risikoen for at skattemyndighetene endrer skatteoppgjøret senere år og eventuelt ilegger tilleggsskatt, bør du derfor vurdere om det er behov for å gi særskilte tilleggsopplysninger.

Følgende er noen eksempler på tilfeller der det bør gis tilleggsopplysninger:

Restruktureringer

Hvis det i løpet av året er gjennomført restruktureringer, det være seg salg av selskaper eller virksomhet, fusjoner, fisjoner, oppløsninger og omdannelser, bør det gis nærmere opplysninger om dette. Det samme gjelder endringer i eierforhold, særlig der det etableres eierskap som overstiger 90 prosent som gjør at man for eksempel kan utnytte fremførbare underskudd ved å yte konsernbidrag.

Behandling av transaksjonskostnader

I tilknytning til foregående punkt om restruktureringer, kan man ha pådratt ulike arter av transaksjonskostnader. Ervervs- og transaksjonskostnader knyttet til kjøp og salg av aksjer er ikke direkte fradragsberettiget, og må i stedet aktiveres på inngangsverdien på aksjene. Det vil ikke alltid være like lett i praksis å skille mellom hvilke kostnader som knytter seg til transaksjonen, og hvilke som knytter seg til den løpende driften. I slike tilfeller er det viktig å supplere med tilleggsopplysninger der man gjør rede for de vurderinger man har gjort og hvilke kostnader man anser for å være direkte fradragsberettigede.

Merk at kostnader til transaksjoner som ikke blir gjennomført («broken deals») ikke kan fradragsføres.

Incentivprogrammer for ansatte

I tilfeller hvor ansatte eier aksjer i selskapet bør man være nøye med å gi utfyllende opplysninger til skattemyndighetene. Dette gjelder særlig i de situasjonene der det til aksjeinnehavet er betingelser knyttet til ansettelsesforholdet. Det bør gis opplysninger om når aksjene ble ervervet, om det er betalt markedspris for aksjene, samt informasjon om utbytter og gevinster knyttet til disse aksjene. I denne forbindelse er det også viktig å kunne fremlegge dokumentasjon som viser hvorvidt prisen som ble betalt for aksjene var markedsmessig. I den grad det er bindinger knyttet til den ansattes aksjeinnehav i form av krav til å forbli ansatt eller andre restriksjoner, må det gis opplysninger om dette. Det samme gjelder eventuelle fordeler som for eksempel fortrinnsrett til utbytte. Slik tilleggsinformasjon bør gis både i selskapets og den ansattes skattemelding.

Fradragsføring eller aktivering

Ved rehabiliteringsarbeider på fast eiendom må man ofte gjøre en vurdering av om kostnaden knytter seg til vedlikehold (gir direkte fradrag), eller en påkostning (må aktiveres). Særlig i de tilfellene der kostnaden er fradragsført, bør det gis nærmere opplysninger om begrunnelsen for dette.

Tap på fordring

De senere årene har skattemyndighetene satt et større fokus på vilkårene for fradragsrett for tap på fordring, og det har også vært flere rettsavgjørelser knyttet til dette temaet. Hvis du har tap på fordring som du tenker å fradragsføre med skattemessig virkning, bør du gi utfyllende opplysninger om de faktiske omstendigheter rundt dette og de vurderinger du har gjort når det gjelder i hvilken grad tapet vil være fradragsberettiget.

Kryptovaluta

Formue, kjøp og salg av kryptovaluta blir ikke direkte rapportert til skatteetaten. Du er derfor selv ansvarlig for å oppgi eventuell formue og gevinst/tap. Gevinster ved realisasjon av kryptovaluta skattlegges som kapitalinntekt. Hvis du har kjøpt eller solgt kryptovaluta i løpet av året er det viktig at du gir korrekte og fullstendige opplysninger om dette skattemeldingen. Du bør da gi opplysninger og kunne dokumentere (transaksjonslogg e.l.) tidspunkt for erverv og salg, hvilke inngangs- og utgangsverdier som var lagt til grunn og beregnet gevinst/tap. Vær oppmerksom på at «mining» av kryptovaluta kan anses som virksomhet dersom aktiviteten er av et visst omfang. For formuesskatteformål må du også angi beholdningen av kryptovaluta og omsetningsverdien av denne per 1. januar året etter inntektsåret. Husk at verdiene må omregnes til norske kroner.