Oljesjokk rammer høyrentemarkedet

Stupende oljepriser bidrar til å trekke opp rentepåslagene i både USA og Norge, mens innhentingen fortsetter i det europeiske høyrentemarkedet.

LANGT MINDRE LØNNSOM: En oljeplattform i Nordsjøen. Foto: Statoil
Markedskommentarer

Rentepåslaget for amerikansk høyrentegjeld har i den seneste uken steget fra 7,3 til 7,9 prosentpoeng. Nivået er nesten dobbelt så høyt som for to måneder siden, men 3 prosentpoeng under toppen fra 23. mars.

I den seneste uken har også norske høyrentefond gjort det relativt dårlig. Odin Kreditt har tapt 0,9 prosent, mens Holberg Kreditt er ned med 0,1 prosent. Rentepåslaget for europeisk høyrentegjeld er derimot lavere enn det var forrige torsdag.

Den negative utviklingen i Norge og USA skyldes at en større andel av disse landenes høyrentegjeld utstedes av oljerelaterte selskaper. Disse har fått hard medfart i obligasjons- og aksjemarkedene, som følge av de seneste dagenes oljepriskrakk. Særlig sås det tvil om mange amerikanske skiferoljeprodusenters evne til å overleve.

Standard & Poor's har en egen indeks for kredittobligasjoner fra USAs energisektor. Denne var på tirsdag nede på 486 poeng, nesten 5 prosent under nivået én uke tidligere. Ser vi på enkeltselskaper, har mange i det seneste året tapt 50-70 prosent av sin børsverdi. Utviklingen signaliserer at sannsynligheten for mislighold og konkurs har økt betydelig.

En rekke av oljeselskapene er nylig blitt nedgradert. Dette gjelder blant annet for Great Western Petroleum, der Fitch kuttet den langsiktige ratingen fra «B-» til «CCC-» – hvilket innebærer at en konkurs ligger i kortene. Ratingbyrået peker på høy refinansierings- og likviditetsrisiko, gitt dagens vanskelige kapital- og energimarked. En annen amerikansk produsent, Occidental Petroleum, fikk ratingen på overordnede ansvarlige lån senket fra «Baa3» til «Ba1».

Ifølge Blystad Energy vil en vedvarende oljepris på 20 dollar fatet tvinge 533 amerikanske E&P-selskaper til å søke om konkursbeskyttelse innen utgangen av neste år. Med en pris på 10 dollar fatet stiger antallet til hele 1.100. I praksis betyr dette at bare de som har null eller svært lite gjeld vil overleve, med mindre de amerikanske myndighetene redder bransjen med flere hundre milliarder dollar i krisehjelp.

Også oljeselskapene i mange vekstmarkeder beveger seg på tynn is, ettersom de ofte har verre tilgang på kapital enn de amerikanske og europeiske aktørene. Moody's nedgraderte forrige fredag Mexicos statseide oljegigant, Pemex, fra «Baa3» til «Ba2». Også landet selv er blitt mindre kredittverdig, som følge av skyhøy gjeld og lavere oljeinntekter.

Hva med de norske olje- og oljeserviceselskapene? Dersom vi ser på kursutviklingen, er Borr Drilling, Polarcus, Shelf Drilling, PGS, Odfjell Drilling, Magseis Fairfield og Northern Drilling alle ned med over 75 prosent siden nyttår. Dét lover dårlig for evnen til å betjene gjeld.

Borr Drilling meldte nylig at flere riggkontrakter er blitt avsluttet før den avtalte perioden er over, noe som kombinert med et par nye kontrakter vil redusere inntekts-backloggen med netto 16 millioner dollar. Til sammenligning hadde selskapet i fjerde kvartal inntekter på 93 millioner dollar, mens driftsresultatet ble på minus 30 millioner dollar. Den langsiktige gjelden var på 1,7 milliarder dollar, mens fjorårets renteutgifter lå på 70 millioner dollar.

En rekke andre utstedere er i en lignende situasjon, med skrekkelige markedsforhold, høye kostnader og en enorm gjeldsbyrde. Med mindre oljeprisene dobler seg, er det lite sannsynlig at denne delen av høyrentemarkedet vil hente seg inn med det første.

oljeprisfall
oljeprisen
oljepris
konkurser
misligholdte lån
høyrenteobligasjoner
nedgradering
borr drilling
odfjell drilling
pemex
mexico
polarcus
oljeaksjer
shelf drilling
skiferolje
e&p