Smittestrategien hjelper ikke svensk økonomi

Sveriges mer avslappede tilnærming til coronavirusutbruddet fører ikke til at svenskene kommer til å unngå et stort fall i BNP, men det kan bidra til at økonomien kommer raskere tilbake.

STILLE TORSDAG: Svensk økonomi er også truffet. Her fra Sergels Torg i Stockholm for en uke siden. Foto: Bloomberg
Markedskommentarer

Sverige er betydelig hardere rammet av coronaviruset enn Norge, med nesten tre ganger så mange smittede og 2.500 døde. I motsetning til i Norge, der regjeringen raskt reagerte på virusutbruddet ved å innføre omfattende tiltak for å begrense smittespredningen, har Sverige valgt en annen tilnærming. Strategien innebærer å unngå altfor drastiske nedstengningstiltak. For eksempel har frisører, tannleger, treningssentre og mange restauranter vært åpne under krisen.

Ansvaret er i stor grad overført til individets sunne fornuft. Håpet er at dette kan bidra til å dempe den økonomiske nedgangen, at befolkningen kan oppnå en høyere grad av immunitet og at Sverige dermed også på lengre sikt kan holde en større del av økonomien åpen.

Den intense debatten mellom land og epidemiologer om hva som er den mest vellykkede strategien er prematur. For øyeblikket vet ingen hva som er rett eller galt, det er ingen vinnere. Til tross for en mer åpen tilnærming, lider Sverige nesten like mye som andre økonomier. Anbefalinger om å være hjemme, begrense reiser og begrense sosial omgang til et minimum har antagelig hatt en lignende effekt på forbrukernes oppførsel som om begrensningene hadde vært strengere og obligatoriske.

Det er tydelige indikasjoner på at innenlandsk etterspørsel i Sverige er betydelig redusert. Våre data fra SEB Kort viser et sterkt fall i omsetningen fra både private og bedriftskortsinnehavere, selv om det er langt fra det dramatiske stupet som er observert i Norge. Fremtidstroen i detaljhandels- og servicesektoren, som i hovedsak er veldig arbeidsintensive, er på eller nær et rekordlavt nivå. Dessuten betyr Sveriges store eksportavhengighet at landet er mer sårbart og følsomt for kriser i verdensøkonomien. Nedstengninger i andre land, særlig blant de viktigste handelspartnerne som Norge og Tyskland, påvirker dermed Sverige indirekte da de forstyrrer forsyningskjedene og hemmer ekstern etterspørsel.

Sveriges mer fleksible tilnærming hindrer derfor ikke BNP i å krympe med nesten 15 prosent i andre kvartal. For å sammenligne dette tallet med den globale finanskrisen, falt BNP i fjerde kvartal i 2008 med 3,8 prosent sammenlignet med tredje kvartal.

Økningen i svensk arbeidsledighet kan virke moderat sammenlignet med eksplosjonen i Norge. Den svenske arbeidsformidlingen anslår en økning i arbeidsledigheten på ett prosentpoeng til 8,1 prosent, mens data fra NAV viser at den norske ledigheten steg så mye som 8,4 prosentpoeng i mars til 10,7 prosent. Forskjellen skyldes delvis forskjellige kriseopplegg og registreringsmetoder. 

Mens den norske regjeringen har endret permitteringsreglene, har den svenske regjeringen innført såkalt korttidsarbeid. I praksis betyr dette at bedrifter kan motta lønnstilskudd for arbeidstakere som jobber opptil 80 prosent mindre enn før, og disse korttidsarbeiderne registreres ikke som arbeidsledige.

De skattemessige tiltakene som er rullet ut i Sverige er så langt mer forsiktige enn i de fleste sammenlignbare land, og den direkte stimulansen utgjør totalt rundt 3 prosent av BNP. I Norge er det tilsvarende incentivet rundt 4,6 prosent av fastlands-BNP. Hvis regjeringen fremover blir mindre gjerrig og innfører en sterkere dose stimuli, kan Sveriges mer avslappede strategi vise seg å være gunstig. 

Den økonomiske oppgangen kan akselereres ved at mange selskaper har holdt åpent og beholdt arbeidskraft, og Sverige kan derfor relativt sett klare seg bedre enn sine naboland. Men først står svenskene overfor en skremmende stor nedgang i BNP i andre kvartal. Så langt er vi alle tapere.

Nyheter
Markedskommentarer