<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Coronakrisen: Svarene på disse spørsmålene vil avgjøre det meste

Vi vet litt mer om viruset og de økonomiske konsekvensene. Likevel gjenstår et ikke ubetydelig antall spørsmål.

    Publisert 17. mai 2020 kl. 01.15
    Oppdatert 31. okt. 2023 klokken 15.05
    Lesetid: 7 minutter
    Artikkellengde er 1577 ord
    SVÆRT FORSIKTIG OPTIMIST: Danske Bank og sjefstrateg Christian Lie forventer ensifret positiv avkastning i globale aksjer de neste 12 månedene. Foto: Danske Bank

    Krisen har gått over i en ny fase. Virusspredningen har stoppet opp og kommet under en viss kontroll i mange land, restriksjoner løftes og en gryende følelse av normalitet brer seg. Sentralbanker og myndigheter har effektivt fjernet den umiddelbare frykten for en finanskrise og i aksjemarkedene har utviklingen vært hyggelig – dog med avtagende medvind de siste par ukene. 

    Beholder de største økonomiene i verden kontrollen over smittespredningen og/eller den økonomiske rekylen går bedre enn forventet, er det ingen tvil om at aksjemarkedet vil få ytterligere luft under vingene. I et slikt scenario vil investorene med lettelse kunne se at selskapsinntjeningen atter igjen blir en avkastningsdriver – i motsetning til i 2019 og så langt i 2020, der kursene utelukkende har steget gjennom dyrere prising av aksjene. 

    I Danske Bank er vi svært forsiktige optimister; vi forventer ensifret positiv avkastning i globale aksjer de neste 12 månedene og beholder en liten overvekt i aksjer. Men, vi erkjenner samtidig at verden fortsatt er langt fra normal, verken økonomisk eller politisk, og at det dessverre ikke er mangel på faremomenter. Coronavirus, høy arbeidsledighet, varsomme forbrukere og bedrifter, samt et stadig økende spenningsnivå mellom to stormakter som har avgjørende betydning for finansmarkedene. 

    Jeg skriver i dag om fem ting vi har lært om krisen så langt, samt tre faktorer som kan forstyrre normaliseringsprosessen i økonomien.

    Ukesoppsummering

    • Børsutvikling (%): Oslo Børs -0,8| Europa -2,7| USA -1 | Emerging Markets +0,4
    • Oljeprisen steg for tredje uke på rad som følge av produksjonskutt, lavere lagernivåer i USA og forventninger om økende oljeetterspørsel i takt med opphevelse av restriksjoner
    • Det ventes nå at selskapsinntjeningen globalt vil falle med 15 prosent i år, men stige 25 prosent i 2021. For norske aksjer ventes hhv. -30 prosent i år og +36 prosent neste år.
    • Mangel på nye positive drivere i aksjemarkedet, og økt fokus på muligheten for nye smittebølger, resesjonens varighet og et økt muntlig konfliktnivå mellom USA og Kina.
    • Aksjemarkedets tapersektor hittil i år er bankene, som i USA og Europa fortsatt er ned 45 prosent siden årsskiftet. Tynges av blant annet utlånstap og et svært lavt rentenivå.
    • Til sammen 36,5 millioner amerikanere har søkt om ledighetstrygd siste åtte uker og tre av fire småbedrifter har søkt staten om krisehjelp. Kun 38 prosent har mottatt støtte.
    • Rekordstore månedlige fall i amerikansk industriproduksjon og detaljhandelsvekst i april.
    • En rekordhøy andel (66 prosent) av amerikanske privatpersoner har nå et ufordelaktig syn på Kina. En rekordhøy andel kinesere (30 prosent) har et tilsvarende dårlig syn på USA.
    • Sentralbanksjefen i USA varslet at økonomisk innhenting kan ta lenger tid enn ventet, mens Trump-administrasjonens pandemiekspert varslet om muligheten for en ny smittebølge.
    • FNs handelsorganisasjon Unctad venter at investeringer på tvers av landegrenser vil falle med 40 prosent fra 2019 til 2020 som følge av coronakrisen og den globale resesjonen.
    • Coronasmittefrykt varierer fra land til land, med høyest fryktandel i land som Vietnam og Japan med nær 90 prosent, mens 57 prosent i USA, 50 prosent i Sverige og kun 32 prosent i Finland frykter smitte.

    Hva har vi lært av coronakrisen så langt?

    Restriksjoner på sosial mobilitet og isolering er svært effektivt for å dempe smittespredningen. Dette kan få betydning for tiltak og atferd inntil vi har en vaksine.

    Jo strengere tiltak, desto raskere smittekontroll. Likevel, selv Kina og Sør-Korea som har hatt det strengeste kontrollregimet, opplever nå oppblussing i enkelte områder; hhv. mot den russiske grensen og relatert til nattklubber i hovedstaden Seoul. Dette viser at utstrakt testing og oppfølging er avgjørende for å beholde kontroll.

    Smitterisiko med hensyn til hvor man befinner seg er ikke tilfeldig og øker proporsjonalt med antallet mennesker i nær fysisk kontakt. Spredningsrisikoen er betydelig høyere i større byer enn på landsbygda, og både cruise-skip og barer/restauranter/nattklubber har vist seg å være katalysatorer for spredning. Lærdommen blir at smittebegrensende tiltak i stor grad må opprettholdes på noen lokasjoner, mens de gradvis kan slippes opp på andre.

    Strenge restriksjoner på mobilitet er destruktivt for økonomien og arbeidsmarkedene. Derfor er det ikke lenger et spørsmål om hvorvidt økonomien skal gjenåpnes eller ikke, men hvilke deler det er mest avgjørende å opprettholde aktiviteten i. Myndighetene må derfor gjøre en avveining rundt den samfunnsmessige og økonomiske nytteverdien, der nattklubber eksempelvis har en begrenset nytteverdi sammenlignet med det å åpne kollektivtrafikk, butikker og fabrikker.

    Like viktig som myndighetenes tiltak og oppfordringer for smittespredningen, er de individuelle valgene befolkningen tar i sin egen hverdag. Mens svenskene hadde få restriksjoner fra myndighetene, var befolkningen likevel opptatt av å følge retningslinjer knyttet til smittevern. I USA har restriksjonene i mange delstater vært veldig strenge, men befolkningen har i mindre grad forholdt seg til oppfordringene. Det er derfor avgjørende at befolkningen har tillit til og respekt for myndighetenes anbefalinger.

    Fra lynrask resesjon til gradvis gjenåpning

    Pandemien har utløst en alvorlig økonomisk krise i store deler av verden, og det ventes et større fall i global verdiskapning i 2020 enn under finanskrisen. Dette gjelder både land som innførte strenge restriksjoner og de som ikke gjorde det. Selv om Sverige og Japan har gjennomført mindre omfattende tiltak, er begge på vei mot en dyp resesjon fordi økonomisk atferd hos husholdninger og bedrifter har endret seg markant.

    Kina var tidlig ute med å få god kontroll over utbruddet og kunne dermed åpne økonomien opp tidligere enn vestlige land. Erfaringen så langt er at mens arbeidsplasser og fabrikker er i gang, hangler fortsatt deler av servicesektoren ettersom folk vegrer seg for å være på steder med mange andre, eksempelvis kjøpesentre, restauranter, treningssentre eller underholdningsaktiviteter. 

    Samtidig er resten av verden midt i en dyp resesjon, som betyr lavere etterspørsel etter kinesiske eksportvarer fra utlandet. Det samme ser man tendenser til i USA og Europa, der myndighetene nå ønsker å få hjulene i gang; at det er én ting å åpne opp arbeidsplasser, men det er en annen å få etterspørselen fra husholdninger og bedrifter opp mot tidligere normalnivå. Slik sett kan det virke som om økonomien tok heisen ned i resesjon, men må ta trappene opp. 

    I utgangspunktet er det tre faktorer som forhindrer heis oppover igjen.

    1) Inntil vi har en vaksine, vil coronaviruset utgjøre en trussel og vil fortsette å forhindre en fullverdig normalisering av den økonomiske aktiviteten. Uansett hvilke retningslinjer myndighetene har, er det de individuelle valgene blant forbrukere og bedrifter som vil bestemme hvor raskt økonomien kommer til hektene.

    2) Selv om resesjonen kom rekordraskt, og vi nå har fått en form for kontroll, vil usikkerhet knyttet til utviklingen i arbeidsmarkedene og hvordan ting generelt vil bli fremover, kunne gi langvarige ringvirkninger. Eksempelvis vil stigende arbeidsledighet føre til at husholdningene blir mer forsiktige med pengebruken, reflektert i stigende sparing fremfor forbruk – som igjen er negativt for økonomien siden privat forbruk er en avgjørende driver for inntjening hos bedriftene og for BNP-vekst i økonomien. Næringslivet preges av lav forutsigbarhet, noe som demper viljen til å investere i blant annet maskiner, utstyr, eiendom, samt ønsket om å øke sysselsettingen til normalnivå. Mange vil ønske å være bedre forberedt på en ny pandemibølge med høyere kapitalreserver og prioritering av teknologiske løsninger fremfor fysisk bemanning.

    3) Viruset er ikke den eneste trusselen. Det er økende fokus i næringslivet på at det kan være tryggere og mer hensiktsmessig å ha underleverandører lokalisert i samme land eller i nabolandet, fremfor på den andre siden av kloden. Mens globalisering av verdikjeder har bidratt til vekst og velstandsutvikling de siste 20-30 årene, vil en reversering kunne dempe vekstpotensialet. I Storbritannia har vi en uforløst Brexit-prosess rundt fremtidig relasjon med EU, og enda viktigere er det stigende spenningsnivået mellom USA og Kina – der Trump mener Kina må betale for spredningen av coronaviruset, truer med å trekke seg fra handelsavtalen og avslutte «hele relasjonen». En stadig større andel av den amerikanske og kinesiske befolkningen har et ufordelaktig syn på hverandres land og politikere, noe som blant annet øker sannsynligheten for at anti-Kina-politikk vil være viktigste valgkampsak for Trump inn mot valget i november.

    Stimulerende stimulanser?

    Mange vestlige land hadde styringsrenter som var negative eller nær null allerede før krisen inntraff. Det er likevel ingen tvil om at de ekstraordinære tiltakene via pengetrykking eller finanspolitikk har bidratt til at en depresjon og finanskrise så langt er avverget. Tiltakene har så langt mer tettet «hullene» i økonomien som oppsto som følge av krisen, enn direkte å løfte aktiviteten. Dersom verdensøkonomien når 80-90 prosent av normalnivå i andre halvår vil dette kreve ytterligere tiltak, og mest sannsynlig i form av økt pengebruk over offentlige budsjetter. Dette vil utløse ikke bare enda større offentlige budsjettunderskudd og høyere gjeldsbyrder, men også stigende spenning i de politiske miljøene. Mens vestlige økonomier kan tåle store underskudd og høy gjeld over en lengre periode med lavt rentenivå, vil dette derimot være uholdbart for mange fremvoksende økonomier.

    Like mange spørsmål som svar

    Selv om vi nå vet litt mer om viruset, de økonomiske konsekvensene og omfanget av penge- og finanspolitiske stimulanser, gjenstår et ikke ubetydelig antall spørsmål. 

    Svarene på disse vil avgjøre ikke bare om og når økonomien kommer tilbake til «normalen», men også hvordan avkastningen vil bli i aksje- og rentemarkedene de kommende månedene og årene.

    • I hvilken grad har ulike land oppnådd flokkimmunitet?
    • Hva er den faktiske smitte- og dødsfallsraten for coronaviruset?
    • Vil gjenåpning av økonomier utløse en ny alvorlig smittebølge som på høsten 1918?
    • Hvor store blir de mer langvarige økonomiske konsekvensene av krisen?
    • Hvor mange selskaper vil gå konkurs fremover, med betydning for arbeidsplasser?
    • Hvor langt er myndighetene villige til å strekke seg, og hvor går grensen for stimulanser?
    • Hvilken økonomisk og finansiell betydning vil en eventuell ny smittebølge få?