Mitt skip er lastet med problemer

Nå rammer neste fase av coronaproblemene skipsfarten og handelen. Og når dette er over, har USA og Kina kanskje stengt det meste.

Rammes: Nå merker skipsfarten og verdenshandelen karantenekravene for fullt, som her i Singapore. Foto: NTB Scanpix
Markedskommentarer

Det startet med handelskonflikten mellom USA og Kina, før coronakrisen overtok stafettpinnen, men de siste dagene har amerikansk handelspolitikk igjen overtatt føringen.

Konklusjonen først: Det blir ikke et godt år for handel i 2020, og det er vanskelig å forstå hvordan trenden skal snu og bli positiv igjen med det første.

Akkurat i det USA og Kina var blitt enige om Fase 1-avtalen for reversering av deler av tollsatsene og andre proteksjonistiske grep, rammet coronakrisen. I tillegg til de direkte følgene, som full stans i kinesisk produksjon i en måned og lavere etterspørsel fra en rekke land, kommer nå nye problemer til syne.

Kinesisk produksjon er langt på vei normalisert igjen etter den fullstendige nedstengingen, og skipene kan igjen fylles med kinesiske konsumvarer og innsatsvarer og fraktes til kjøperne i USA og Europa.

Men skipsfarten er ikke upåvirket av coronaviruset. Tvert imot er skipene blitt flytende karantenestasjoner, ifølge professor Karen Helene Ulltveit-Moe og postdoktor Inga Heiland ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

I en artikkel viser de hvordan 120 av 126 nasjoner med havner har innført restriksjoner på mannskapsbytter. I hele 92 av landene er mannskapsbytter rett og slett forbudt. I 28 land kan rederiene skifte ut mannskapet, forutsatt testing og/eller etter søknad.

Et standardkrav er 14 dager etter siste eksponering før man kan gå i land. Bare en tredjedel av skipene som til enhver tid er til sjøs har seilinger på 14 dager eller mer. For resten betyr karantenekravene at de må bruke ekstra tid ved anløp hvis mannskapet skal skiftes ut.

Utslagene er store. Det har vært 20 prosent færre avganger fra norske havner enn i fjor, og for containerskip er nedgangen på 29 prosent.

Trolig er dette et forbigående problem, og restriksjonene kan bli løftet i hvert fall delvis i løpet av året. Derfor er det ekstremt dårlig timing at USA igjen har fyrt oppunder handelskrigen med Kina.

Det amerikanske handelsdepartementet innførte før helgen strenge restriksjoner mot selskapet Huawei og dets leverandører. Alle som benytter amerikansk teknologi må søke om amerikansk tillatelse for å kunne handle med Huawei, skriver makroøkonom Kelly Chen i DNB Markets i sin morgenrapport. Restriksjonene trer i kraft 120 dager etter 15. mai, altså midt i september.

Ifølge Chen rammes typisk produsenter av halvlederbrikker, som taiwanske TSMC. Dagen før de nye Huawei-restriksjonene, varslet faktisk TSMC bygging av en ny fabrikk for 12 milliarder dollar i Arizona, nettopp på grunn av sårbarheten ved for stor Asia-eksponering.

De amerikanske restriksjonene kommer bare dager etter at Kina fjernet tilleggstariffer på 79 amerikanske varer som et ledd i Fase 1-avtalen. Det er heller ikke lenge siden amerikanske og kinesiske myndigheter hevdet at forhandlingene om gjennomføringen av Fase 1 var konstruktive.

Det er vanskelig å tenke seg at det kinesiske kommunistpartiet ikke vil svare på et eller annet vis ved kongressen, som starter fredag.

Ved i praksis å forby salg av viktige komponenter, bryter man brutalt Huaweis verdikjeder. Tilsvarende vil alle de øvrige restriksjonene fra amerikansk og kinesisk side gjøre det vanskeligere og/eller dyrere å basere vestlig produksjon på østlige komponenter og omvendt.

Verdikjedene ble også kraftig utfordret da coronaviruset slo ut fra starten av året. Bedrifter våger neppe i samme grad å satse hele sin eksistens på kun én leverandør. De som kan, vil etablere en Plan B i form av leveranser fra ikke-kinesiske bedrifter.

To tredjedeler av amerikanske bedriftsledere oppgir at handelskonfliktene presser dem til å flytte produksjon fra andre steder til Mexico, ifølge en undersøkelse av Foley & Lardner LLP.

Ed Yardeni i Yardeni Research er ikke forsiktig i sin beskrivelse av problemet: «Kanskje den største trusselen mot globaliseringen er at Kina og USA allerede er i startfasen av en kald krig, med økende cybersikkerhets- og desinformasjonskampanjer».

handel
verdenshandel
Skipsfart
handelskonflikt
usa
kina
huawei
coronakrisen
karen helene ulltveit-moe
Nyheter
Markedskommentarer
Børs