Lave renter svekker diversifiseringseffekten

Ikke nok med at mange obligasjoner har negativ rente. Også den mye omtalte diversifiseringseffekten er sterkt redusert.

REDUSERT SPILLEROM: ESB-sjefen Christine Lagarde. Foto: Dreamstime
Markedskommentarer

I en rapport på onsdag diskuterer Alfred Berg den seneste tidens manglende diversifiseringseffekt av lange internasjonale obligasjoner. Fondsforvalteren påpeker at forventninger om denne effekten har vært et grunnleggende element i utformingen av mange porteføljer. Den spør seg om obligasjoner nå har sluttet å stige i verdi, i perioder hvor svak økonomisk vekst svekker aksjemarkedet.

Mange fond med lange, høyt ratede obligasjoner falt med opptil 8-15 prosent under børsuroen tidligere i år. Barclays brede, globale obligasjonsindeks tapte over tolv prosent. Den skuffende utviklingen skyldtes at lånenes kredittpåslag steg mer enn fallet i rentene på statsobligasjoner.

Alfred Berg påpeker at norske investorer gjorde det betydelig bedre, ettersom rentene her i landet var relativt høye ved inngangen til krisen og følgelig hadde mye rom til å falle. Den tiårige versjonen har sunket fra 1,4 til 0,5 prosent i de seneste tre månedene, mens nedgangen for tilsvarende tyske obligasjoner bare er 0,03 prosentpoeng. Sistnevnte er redusert fra minus 0,44 til minus 0,47 prosent. Når rentene er under null, er det begrenset hvor mye lavere de kan bli.

Også i USA, hvor den 30-årige renten lå på rundt to prosent i forkant av børsfallet, var diversifiseringseffekten av obligasjoner bedre. Nivået er nå nede på 1,4 prosent. Spørsmålet er om de vil synke enda mer i forbindelse med eventuelle ny børsfall, gitt hvor mye statsgjeld som nå utstedes. Myndighetene skylder allerede rekordhøye 25.000 milliarder dollar, 1.800 milliarder dollar mer enn ved utgangen av fjoråret. Årets budsjettunderskudd ligger an til å bli rundt 3.800 milliarder dollar, og neste år blir tallet trolig 2.100 milliarder dollar.

Får vi nye børsfall, er det ikke utenkelig at verdien av lange obligasjoner igjen vil falle. Det samme gjelder for høyrentegjeld, hvor avkastningen historisk har hengt mye sammen med utviklingen i aksjemarkedet. Unntaket har vært i perioder hvor de lange rentene har falt kraftig, uten at kredittpåslagene har steget tilsvarende.

I dag er Bank of Americas indeks for rentepåslaget på amerikanske kredittobligasjoner 7,4 prosentpoeng, mot 7,5 prosentpoeng for en uke siden. Tilsvarende for eurodenominert gjeld steg i den samme perioden fra 6,4 til 6,5 prosentpoeng. I begge tilfellene har påslagene mer enn doblet seg fra årets foreløpige bunn i januar.

Utviklingen medfører at norske høyrentefond er ned med 12-22 prosent på tre måneder, mens Hovedindeksen har falt 17 prosent. Til sammenligning har Storebrands globale indeksfond for aksjer gitt en avkastning på minus åtte prosent. 

For øvrig er det igjen mye optimisme i høyrentemarkedet. I USA ble det i april skutt inn mer penger i børsnoterte høyrentefond enn noen gang siden 2015. I alt var det snakk om 5,2 milliarder dollar, i underkant av 52 milliarder kroner. Europeiske høyrentefond dro inn et beløp tilsvarende 13 milliarder kroner, etter uttak på 51 milliarder kroner i februar og mars. At USAs sentralbank har besluttet å støttekjøpe denne typen fond bidro til trendskiftet. Mange venter at Den europeiske sentralbanken snart vil gjøre det samme.

alfred berg
høyrenteobligasjoner
rente
negativ rente
usa
eurosonen
statsobligasjoner
statsgjeld
budsjettunderskudd
federal reserve
sentralbank