De sterke vinner igjen

Responsen på coronakrisen kan gi tektoniske skift i måten verdensøkonomien fungerer, skriver gjesteskribent Ole André Kjennerud, analytiker i DNB Markets.

PESSIMISMEN AVTOK: Hovedindeksen på Oslo Børs var helt nede i 635 poeng 23. mars. Nå snuser den igjen på 800 poeng. Foto: Iván Kverme
Markedskommentarer

Markedene er i disse dager i ferd med å legge coronakrisen bak seg. S&P 500 har hatt en oppgang på 36 prosent siden bunnen 23. mars. Høyrentepåslagene i USA har falt med 463 basispunkter, og reversert mer enn halvparten av oppgangen frem mot 23. mars.

Krisen er ulik hva vi noensinne har sett tidligere. Dels fordi omslagene har kommet raskere, og dels som følge av responsen fra myndighetene. Normalt kommer den i form av rentekutt, men det har ikke sentralbankene klart nå. I stedet har myndighetene hjulpet gjeldstyngede bedrifter med massive støtteordninger og lånegarantier. Grafen viser at det virker. Normalt rapporterer bankene om fall i bedriftenes låneetterspørsel i krisetider. Nå er det rekordvekst.

På kort sikt er dette udiskutabelt positivt. Bedrifters tilgang på mellomfinansiering er sikret. Faren for betalingsproblemer og mislighold er redusert, som er betryggende for egenkapital- og gjeldsinvestorer. De langsiktige effektene er mer usikre. La oss skissere to scenarier.

I det mest positive scenariet kommer etterspørselen tilbake nokså raskt, og bedriftene responderer med å investere mer. Dette kan bli en positiv spiral, der etterspørselsveksten virker selvforsterkende. Bedrifter som nå kontrer lavere inntekter med økt gjeld, får mulighet til å vokse seg ut av gjeldsbyrden. Økt aktivitet i privat sektor gir normalt høyere skatteinntekter, som gir rom for nedbygging av offentlig gjeld. Økonomien blir mindre sårbar for sjokk.

At noe slikt utspiller seg er ikke helt utenkelig. Verdensøkonomien er inne i sitt verste tilbakeslag siden 1930-tallet. Det at myndighetene er der, raskt og kraftfullt, oppleves som betryggende. Trygghet gir rom for mer risiko og høyere etterspørsel. Flere vil også se det som positivt at myndighetene vil ruste opp den innenlandske kapasiteten. Mens deglobalisering er negativt for Kina, kan det oppleves som positivt for importkonkurrerende bedrifter i Vesten. Tilgangen på innsatsvarer blir muligens knappere, som i kombinasjon med redusert konkurranse kan gi høyere prisvekst. I en gjeldstynget verden er ikke det nødvendigvis en ulempe.

Det negative scenariet har en helt annen dynamikk. I dette scenariet oppfører bedriftene seg som i Japan siden krisen på begynnelsen av 1990-tallet. Japanske bedrifter hadde, i likhet med vestlige bedrifter før coronakrisen, hatt en rask gjeldsoppbygging. Etter krisen var de ukomfortable med de høye gjeldsnivåene, og endret adferd. Målet var ikke lenger å vokse, men å kutte investeringer og kostnader slik at gjelden ble redusert. Dette tok tid. Resultatet ble Japans «tapte tiår», som har vart i drøye tre tiår. En voksende andel zombiebedrifter, færre oppstartsbedrifter og sideveis utvikling på børsen er noen av konsekvensene.

Fasiten blir antagelig helt annerledes, men den vil sannsynligvis ha elementer fra begge scenarier. Markedene vil neppe ta dette inn over seg med det første, siden et stort flertall av forvaltere først og fremst konsentrerer seg om utfallet de neste tre månedene. Det kan likevel være lurt å vurdere hvilke selskaper som har mest å tjene på deglobalisering, mer prisingsmakt og utstrakte støtteordninger. En fellesnevner er at alle tre faktorer sannsynligvis vil favorisere store fremfor små bedrifter, såfremt det ikke kommer reguleringer som forhindrer de store å bli enda større.

gjestekommentar
ole andré kjennerud
dnb markets
Nyheter
Markedskommentarer
Børs