Svak nok ennå

Skal vi begynne å frykte en for sterk krone?

Har bråsnudd: Nå varsler «alle» analyser sterkere krone.  Illustrasjonsfoto: Eivind Yggeseth
Markedskommentarer

Bildet er snudd fullstendig på hodet. Analysene hvor det ikke var grenser for hvor svak kronen kunne bli, er erstattet med prognoser om klar styrking. 

På under tre måneder har kronen styrket seg med 17 prosent mot euro og 21 prosent mot dollar. Mandag morgen var kronen forbi 10,50 mot euro igjen, for første gang siden 6. mars, altså nesten en uke før nedstengingen av Norge.

Det slutter ikke her. Danske Bank har til nå hatt nettopp 10,50 som sitt mål. Nå er prognosen justert til 10,00. Like viktig: Stop loss-nivået er kuttet like friskt som kursmålet siden krisen begynte, fra 11,89 til 10,80.

Hvis kronen nå kommer seg forbi intervallet 10,45-10,50, gjennomsnittsnivået de siste 200 dagene, kan det åpne for videre styrking, varsler Nordea Markets.

Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB skrev i Finansavisen mandag at norske kroner «nå er frikoblet fra den tradisjonelle risk-off/risk-on-tankegangen som driver andre G10-valutaer».

Selv om det er betydelig fare for en reversering i EURUSD, som kan stoppe kronestyrkingen, viser Dalstø til at kronen fortsatt er betydelig undervurdert, målt mot fundamentale faktorer. SEBs modeller viser et langsiktig kursnivå på 9,60 mot euro og 7,90 mot dollar, og Dalstø tror på en kurs mot euro nær 10 før året er omme. 

Ved omtrent hver eneste økonomiske motbakke har norsk økonomi hatt en betydelig buffer i form av kronesvekkelse. Selv om pilene peker klart oppover, er vi på ingen måte ute av coronakrisen nå. Hva ville konsekvensene være, hvis kronen styrker seg til 10 blank eller forbi?

Trolig ville en slik styrking gå hånd i hånd med høyere oljepris. Det kan dempe noe av det ventede fallet i oljeinvesteringene, og dermed gi stimulans til fastlandet.

Høyere dollarinntekter fra oljevirksomheten vil derimot ikke i seg selv redusere Norges Banks behov for daglige kronekjøp for Oljefondet, en av de viktigste kronepositive faktorene denne våren. På kort sikt avgjøres disse kjøpene av størrelsen på det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Etterspørselen etter kroner er trolig på vei opp også utenom Norges Banks kjøp. Danske Bank peker i hvert fall på at internasjonale aktører nå kan være på vei tilbake til kronemarkedet, etter at de i sum har vært kroneselgere i et par år.

Buzz-ordet akkurat nå er «reflasjon», en svært ekspansiv penge- og finanspolitikk, som gir økt risikoappetitt, økte aksje- og råvarepriser og svekket dollar.

«Dette er ikke vårt hovedscenario (ennå), men global reflasjon (svakere USD og høyere råvarepriser) vil støtte dette (utlendingenes retur til kronemarkedet, red. anm.) ytterligere», skriver Danske Bank i sin analyse.

En sterkere krone vil også dempe importdelen av inflasjonen, og dermed isolert sett kunne gjøre Norges Bank mer bekvem med å videreføre nullrentelinjen lenge.

Men en sterkere krone vil selvsagt også gjøre norsk eksport relativt mindre konkurransedyktig. For turismen betyr det neppe stort i år, ettersom det uansett ikke ventes mange utenlandske turister. For tradisjonell eksport kan det være verre. Eksportmarkedene er nede for telling, og håpet om å tilrane seg økte markedsandeler svekkes i takt med en stigende kronekurs.

Dagens kurs er altså omtrent på gjennomsnittet over de siste 200 dagene, men fortsatt klart svakere enn alle kurser før 6. mars. Det betyr at alt som lot seg regne hjem for tre måneder siden, fortsatt går nå. Alle kalkyler vil fortsatt vise gunstigere eksportpriser enn for et halvt år siden, for ikke snakke om for ett og to år siden, selv om kronen skulle styrke seg forbi 10 blank.

kronekursen
eurnok
valutamarkedet
coronakrisen
seb
erica dalstø
nordea markets
danske bank
Nyheter
Markedskommentarer