+ mer
Klare roller: Stein Lier-Hansen «varmer opp» med knallharde utspill, før Ole Erik Almlid kommer mer statsmannsaktig på banen. Foto: NTB Scanpix

Er ikke reiselivet konkurranseutsatt?

Etter en skikkelig kilevink, virker selv en hard «bitch slap» som et vennlig kjærtegn.

NHO og Norsk Industri går inn i årets utsatte lønnsoppgjør med sin vanlige «good cop, bad cop»-strategi. Først varslet Norsk Industris Stein Lier-Hansen at lønningene burde senkes. Så kom Ole Erik Almlid og NHO med den litt snillere varianten: Glem alle tillegg og glem alle forsøk på å få inn noe nytt i tariffavtalen, så vil i det minste de fleste av dere beholde jobbene.

«I den ekstraordinære situasjonen vi er i nå, må alle vise solidaritet med de bedriftene som har det vanskelig, og de 300.000 som er permittert eller står uten jobb», sa Almlid i helgen til TV2.

Denne solidariteten består i at det ikke skal gis en øre i sentrale tillegg, og at ingen bedrifter skal gi noe som helst i lokale tillegg.

Svaret fra arbeidstakersiden var formalistisk. Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet spør om NHO har fått solstikk. Oppgjøret er nemlig mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, og de skal forhandle om industrilønninger. Oppgjøret er ikke mellom LO og NHO, og slett ikke om lønnsvekst for hotellansatte, sier Eggum.

Underforstått: Overskudd og lønnsevne i industrien skal slå ut i lønnsveksten der, og så skal denne lønnsveksten danne malen for resten av økonomien. Dette er frontfagsmodellens enkle logikk: Hvis konkurranseutsatt sektor får bestemme lønnsveksten, taper vi over tid ikke mye konkurranseevne og vil beholde en viss eksportaktivitet.

Men det er jo ikke bare industrien som er konkurranseutsatt. I år har vi fått demonstrert hvor sårbare også transport- og reiselivssektorene er. Det er ikke smelteverkene, kabelprodusentene eller verftene som har slitt mest i vår, men hoteller, restauranter, reisebyråer og flyselskap.

Derfor er fortsatt over 13 prosent av de ansatte innen reiseliv og transport ute av arbeid, mot under 7 prosent av industriarbeiderne og under 3 prosent av industrifunksjonærene. Da er det ikke uventet at det kommer forslag om at årets lønnsoppgjør skal ta utgangspunkt i de 25.000 ledige innen reiseliv og transport, heller enn de 13.000 ledige innen industrien.

Forslaget blir heller ikke dummere av stadig tydeligere tegn på at verden allerede er på vei inn i en smittebølge nummer 2. Avinor-sjef Dag Falk-Petersen varslet i Finansavisen mandag at luftfarten slett ikke er friskmeldt i 2022, men heller i 2023 eller 2024.

Reiseliv og transport sliter ikke på grunn av tradisjonelle konjunktursvingninger, men på grunn av pandemien i seg selv og myndighetstiltak både i Norge og i landene kundene bor i. Når problemet ikke er konjunkturelt, kan man spørre om løsningen primært ligger i lønnsveksten. Samtidig er spørsmålet om overlevelse og nedbemanninger helt avhengig av kostnadene bedriftene må bære, ikke bare av reiseråd og restriksjoner. Derfor er det en viss logikk i at NHO argumenterer som om det ikke bare er industrien som er frontfaget.

Holden III-utvalget landet likevel for seks år siden på at det må være industrien som avgjør lønnsveksten.

«Lønnsveksten må være tilpasset den sektoren som er utsatt for internasjonal konkurranse. Derfor bør lønnsveksten i industrien for arbeidere og funksjonærer samlet være normgivende for lønnsveksten i resten av økonomien», het det i pressemeldingen fra utvalget.

Dette er kanskje ikke så mistilpasset 2020-situasjonen som det ved første øyekast kan virke. I 2007 fusjonerte nemlig Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet med Fellesforbundet. Jørn Eggum og Fellesforbundet har dermed ansvar også for store deler av reiselivsbransjen. Problemet er heller på motsatt side, der Norsk Industri ikke omfatter hotell- og reiselivsbedriftene.

Historien viser også at hotell- og restaurantbransjen over tid har hatt vesentlig svakere lønnsvekst enn de fleste andre bransjer. Bransjen har mange gjestearbeidere, høy turn-over og unge ansatte, og det demper lønnsveksten.

Ut fra historien, er det derfor kanskje ikke så stort behov for å kreve et særoppgjør i 2020 med hotellansatte i forsetet og industriarbeidere i baksetet. Sentrale lønnstillegg blir uansett nær null, og knapt noen reiselivsbedrift vil gi en krone i lokale tillegg. Likevel sørger lav inflasjon og lav rente for at realdisponibel inntekt stiger klart for de fleste. Bare ikke for de som mister jobben.

Nyheter
Markedskommentarer