Kommentar: Noe er verre enn tap

DNBs aksjekurs lugger, men nå skyldes det muligens ikke lenger frykten for utlånstap. Nå skyldes det muligens noe mye verre.

I KJELLEREN: Konsernsjef Kjerstin Braathen i samtale med Thomas Midteide. Foto: Iván Kverme
Markedskommentarer

Fotsoldatene i DNB holdes fortsatt langt unna bankens hovedkontorer i Bjørvika. Trolig nyter mange hverdagen på hjemmekontor og har ferien innen rekkevidde – langt unna tapte markedsandeler, tynne rentemarginer, sutrete boliglånskunder og restruktureringer over den lave sko i bedriftsmarkedet. Hovedkontoret vil jo dessuten snart være mest kjent for å ligge limt inntil jernbanesporene på Oslo S og i tredje rekke fra sjøen, i stedet for å ha den beste utsikten i Barcode. Det er nå lave odds på å tippe at DNBs bygg i Bjørvika kommer til å ha imageproblemer fra 2021 av.

DNB er ikke lenger kulest i byen, ei heller blant store institusjonelle fondsforvaltere – selv om Kjerstin Braathen angivelig både har en høy stjerne i City og som fransktalende i Paris. Det er bare å se bort på Oslo Børs, der bankens aksje er blitt banket ettertrykkelig i to omganger i år.

I forkant av at aksjekursen nådde sitt historiske toppunkt i februar begynte oljeprisen å falle, og da DNB-aksjen coronakollapset, gikk det hardt for seg i en toukersperiode fra 20. februar.

Aksjen fikk en herlig oppgang på 50 prosent så fort coronatiltakene var innført, i likhet resten av markedet. Det er i nærheten av naturstridig at en slik avkastningsmulighet på så kort tid skal komme i banksektoren, og det neste toppunktet for en måned siden ble ikke langvarig. Nå virker dessuten markedet å være mer avventende, og aksjekursen er inne i sin mest stabile periode siden februar. Siden 11. juni har kursen svingt fra 135 kroner, nedenom 127 kroner, til avslutningen denne uken på 130 kroner.

I ukene før bankene rapporterte sine regnskaper for første kvartal i april var den store frykten at nedstengningen og oljeprisfallet ville gi store utlånstap. Nå skyldes det i større grad at analytikerne venter lavere inntekter og lavere inntjening. Selv om utlånstap er alvorlig nok, er fallende inntekter verre.

For ett år siden ventet analytikerne at banken ville rapportere totale inntekter på 13,8 milliarder kroner etter andre kvartal i fjor. Fasiten endte på 14,1 milliarder. Bloombergs oversikt viser at analytikerne ventet at de totale inntektene i første kvartal skulle ende på 16,3 milliarder, og da viste fasiten 15,5 milliarder.

Nå er analytikerne mer avventende og ser for seg at de totale inntektene vil ende på 12,6 milliarder kroner. Og ettersom det trolig kommer noen utlånstap, anslår analytikerne at inntjeningen pr. aksje ender på 1,47 kroner. Det vil være langt under halvparten av de kvartalsvise prestasjonene til bankene i 2019 og 2018.

Analytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier er blant dem som er skeptisk til inntjeningsmulighetene. Først og fremst på grunn av de lave rentene, men også fordi det er knyttet høyere kostnader til salg av andre produkter som i et klima med nullrenter blir bankens alternativ.

Bankens aksjekurs raste i gulvet i frykt for utlånstapene, og kursfallet var nok overdrevet, men Gjerland konstaterer:

– Nå vil alle at aksjekursen skal stige, men den har bare sluttet å falle. Jeg tror den mangler en ordentlig trigger.

dnb
utlånstap
kjerstin braathen
Nyheter
Markedskommentarer