Investeringer i vannkraft understimuleres

Utviklingen gir håp om at politikerne også kan se at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftinvesteringer må være lønnsomme for kraftforetakene for at de skal bli gjennomført.

KRAFTSKATT: Debatten går heftig om et nytt forslag til beskatning av vannkraft, her Hunderfossen kraftstasjon i Gudbrandsdalslågen. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Markedskommentarer

Advokat Harald Hauge - Harboe & Co Foto: Harboe & Co
Advokat Knut Ekern - Harboe & Co Foto: Harboe & Co

Det har vært stort fokus på beskatning av energiproduksjon siste året. Nå sist innen petroleum, og før det for fornybar energi (vann- og vindkraft). Det er flere likhetstrekk mellom bransjene; de er kapitalintensive og kan gi ekstraordinær avkastning (grunnrente) fordi begrensede naturressurser nyttiggjøres. Dette gjelder særlig petroleum og vannkraft, hvor det i mange år har vært en særskilt beskatning av den såkalte «grunnrenten», som et tillegg til den alminnelige skatten.

Bransjene har også markante forskjeller; særlig mht. tilknyttede tjenester hvor leveranser til oljeindustrien gir betydelige flere arbeidsplasser enn fornybar energiproduksjon. Derfor har skattetiltakene under koronaepidemien vært rettet inn mot petroleumssektoren. Tiltakene illustrerer imidlertid ytterligere at investeringer innenfor vannkraft er understimulert.

Investeringsnøytralt formål

Som alle andre næringer i Norge betaler oljeselskaper og vannkraftprodusenter 22 prosent skatt på overskudd. I tillegg kommer særskatt med en sats på 56 prosent for petroleumssektoren og 37 prosent for vannkraftprodusenter.

Grunnrenteskattesystemene har et investeringsnøytralt formål: Prosjekter som er lønnsomme for staten skal også være lønnsomme for selskapene etter skatt. Det må balanseres slik at prosjekter som ikke er lønnsomme for staten heller ikke skal være lønnsomme for selskapene etter skatt.

Særdeles høye skattesatser på overskudd og begrenset mulighet til fradrag mot inntekter i annen virksomhet balanseres med garanti for at alle investeringer og relevante kostnader effektivt kommer til fradrag. Ved opphør av petroleumsvirksomhet utbetales skatteverdien av ubenyttet friinntekt og fremførbart underskudd. For vannkraftprodusenter utbetales årlig skatteverdien av netto underskudd på konsernnivå.

Ingen særskatt

For vindkraft betales det ikke særskatt. Fra 2015 gjelder gunstige avskrivningsregler hvor investeringene fradragsføres over fem år. Reglene er tidsbegrensede og gjelder ut 2021. I stortingsmelding fra 19. juni legges det til grunn at vindkraftnæringen fortsatt vil ha lav lønnsomhet, og regjeringen vil derfor ikke innføre grunnrenteskatt nå.

I petroleumsbeskatningen utgiftsføres investeringer over seks år. I tillegg innrømmes et ekstra fradrag lik 5,2 prosent av investeringen i fire år (til sammen 20,8 prosent). Et poeng med det ekstra fradraget er at det delvis kompenserer for at avskrivninger medfører at det tar tid før man får fradrag for en investering og i mellomtiden synker pengeverdien.

Som et tiltak for å hindre en dramatisk nedbygging av aktivitet som følge av oljeprisfall og koronapandemi, er det nettopp vedtatt betydelige midlertidige endringer i særskatten for å stimulere til investeringer. I særskattegrunnlaget kan aktørene nå fradragsføre investeringer fullt ut i investeringsåret. I tillegg innrømmes et ekstra fradrag med 24 prosent i investeringsåret. Avskrivninger av investeringene over seks år i det ordinære skattegrunnlaget beholdes.

Elektrifisering av norsk sokkel, landbasert industri og transport er sentrale norske virkemidler for å redusere klimagassutslippene for å innfri målene i Paris-avtalen. I et normalår produserer Norge om lag 147 TWh elektrisk energi. Vannkraft utgjør 93 prosent av dette. Elektrifiseringen vil vesentlig redusere de fossile utslippene i Norge og vil kreve investeringer i strømnettet samt økt fornybar kraftproduksjon.

De siste 20 årene har produksjonen fra norsk vannkraft imidlertid kun økt med rundt 4,5 TWh som følge av reinvesteringer i eksisterende anlegg. Avskrivningsperioder på opp til 67 år medfører i praksis at man bare får skattemessig fradrag for en meget liten del av investeringen. Det gir en ekstra kostnad for prosjektet som reduserer lønnsomheten etter skatt på samme måte som andre kostnader.

Fradrag for friinntekt

Kjernen i systemet med grunnrenteskatt for vannkraftverk er knyttet til at det gis fradrag for en såkalt «friinntekt». Et av de mest omstridte punktene i vannkraftbeskatningen er at risikofri rente (for 2019 er denne 1,2 prosent) benyttes for å fastsette fradraget for friinntekt (normalavkastning). Aktørenes avkastningskrav er naturligvis betydelig høyere enn dette. Sanderudutvalgets rapport (NOU 2019:16) viser liten forståelse for effekten av lav friinntektsrente og svært lange avskrivningsperioder. Budskapet fra et samlet utvalg var reelt sett at vannkraftprodusentene ikke kan regne år det gjelder investeringsbeslutninger.

Senest finanskomiteens innstilling til revidert nasjonalbudsjett for 2020 viser at det nå er et flertall i Stortinget for å bedre skattemessig behandling av investeringer i vannkraft. Arbeiderpartiet har f.eks. foreslått å øke renten for friinntekt innfor vannkraft i 2021 til statsobligasjonsrente med 10 års løpetid (årsgjennomsnittet for 2019 var 1,49 prosent) pluss et risikopåslag, men det vil monne lite. Man må redusere avskrivningsperiodene og/eller øke friinntektsrenten vesentlig. Politikerne viste i vår at de forsto sammenhengen da de gikk inn for de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven. Det er å håpe at de også kan se at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftinvesteringer også må være lønnsomme for kraftforetakene for at de skal bli gjennomført.

Nyheter
Markedskommentarer