Bak tallene: En annen type sau

Bjellesauen får nå konkurranse.

BJELLESAU: Investor Øystein Stray Spetalen. Foto: Iván Kverme
Markedskommentarer

Vinteren ble i år avsluttet med det sinnsyke fallet i finansmarkedene. Det var ikke tidenes fall, men det var likevel uomtvistelig et helt vanvittig marked. O like hardt som fallet traff, blåste krisestemningen bort. Det snakkes fortsatt om det – viruset som begynner på C – og det kommer det sikkert til å gjøre en god stund, men i all usikkerheten er det nå mye optimisme i markedene.

Om man hadde truffet helmaks i DNB-aksjen kunne man fått en avkastning på knappe 50 prosent fra 17. mars til 5. juni. Det skal ikke gå an å ha den kursutviklingen i en bankaksje på så kort tid. Likevel skjedde det som følge av overreaksjoner på vei ned og på vei opp igjen.

Tilsvarende har kredittmarkedene etter mars vært helt tullete. Om man kjøpte andeler i eksempelvis høyrentefondet Holberg Kreditt 23. mars, ville man på tre måneder opplevd en avkastning på 23 prosent.

OGSÅ BJELLESAU: Investor Torstein Tvenge. Foto: NTB Scanpix

I disse markedene opplever Oslo Børs en av de heteste noteringsperiodene noen gang. I år vil juli måned sette nye rekorder, og investeringsbankene tjener fett på det. I et intervju i dagens avis (side 4 og 5) uttaler direktør i ABG Sundal Collier, Peter Straume, at markedsplassen Merkur Market har hatt en renessanse i løpet av våren. Merkur Market har en langt lavere terskel for børsnoteringer, og er heller ingen regulert markedsplass, men en multilateral handelsfasilitet.

Men så lenge en del fond har fått utvidede mandater og kan investere også på Merkur, blir det fort fart på sakene. En annen viktig årsak Finansavisen har fått påpekt fra miljøene rundt Beer Palace i det siste, er at praksisen med corner stone-investorer har vært hyppig brukt i Oslo denne våren.

På samme måte som en bjellesaus navn brukes i markedsføringssammenheng, enten av bjellesauen selv eller andre, benyttes også en corner stone-investors navn for dra med seg flere investorer. Men denne rollen er mer utvidet. Denne våren har det vært vanligere å invitere en håndfull investorer – gjerne fond – inn i emisjonen på et tidlig stadium.  

Disse investorene signerer da taushetserklæringer, og gis anledning til å være med på å sette emisjonskursen. De får gjerne også kjøpe det antallet aksjer de ønsker i emisjonen. I Pexip-emisjonen ble eksempelvis kursen satt av den høystbydende corner stone-investoren, men den var en sterk bidragsyter til at resten av investormassen ble med.

Som Finansavisen skrev for halvannen uke siden, er det kommet over 32.000 nye aksjonærer inn i Norwegian i løpet av året. Kongsberg Automotive har fått knappe 9.000 nye aksjonærer. Blant disse amatørene er det flere som alltid vil se etter investorer, og bjellesauer, som Øystein Stray Spetalen, Arne Fredly, Tore Aksel Voldberg og Jan Haudemann-Andersen.

Fra tid til annen vil helst sikkert disse også tjene rollen som corner stone-investorer, men de vil også selv lene seg mot slike nøkkelinvestorers valg i emisjoner. DNB Teknologi er et rasende godt fond, og har også anerkjennelse blant de proffe investorene. Og det er hovedpoenget når man forklarer hvorfor emisjoner med denne typen investorer har gått så fort unna denne våren: De trekker også med seg eliten. Det gjør ikke alltid bjellesauene.

Nyheter
Markedskommentarer