Dalstø: Bunnen er nådd

Norsk økonomi nådde bunnpunktet i april, men fastlands-BNP hentet seg skuffende lite inn i mai. Aktiviteten er fremdeles bare på rundt 90 prosent av nivået før pandemien traff.

NULL I RENTE: Sentralbanksjef Øystein Olsen kommer til å holde styringsrenten på 0 prosent i to år, venter sjeføkonom Erica Dalstø. Foto: Are Haram
Markedskommentarer

I krisetider har norsk økonomi en tendens til å klare seg bedre enn hos handelspartnerne. Det skyldes rom for fleksibilitet i finanspolitikken, den sterke overføringsmekanismen som gjør at Norges Banks rentekutt filtreres gjennom til bedrifter og husholdninger, og økonomiens avhengighet av petroleum. Det siste har vist seg å være en utfordring under coronakrisen fordi kollapsen i oljeprisen har redusert oljeinvesteringene og dermed oljeserviceaktiviteten. Bråstoppen i midten av mars, da regjeringen stengte ned landet, har ingen historiske paralleller; aktivitetsnivået i fastlands-BNP falt 14 prosent i løpet av mars alene.

Det finanspolitiske svaret har vært uten sidestykke, med bruk av oljeinntekter tilsvarende 4,2 prosent av Statens pensjonsfond utland. Relativt sett har imidlertid de fleste regjeringer tillatt store finanspolitiske støttepakker uavhengig av landenes finansposisjoner. Dermed vil norsk økonomi i år sannsynligvis oppleve et lignende tilbakeslag som landets største handelspartnere. At andre kvartal vil vise en kraftig nedgang i BNP-veksten er gamle nyheter. Det som nå betyr noe, er hvor rask og kraftig den økonomiske oppgangen vil være.

Regjeringen begynte å lette på noen av smittevernstiltakene 20. april, noe som resulterte i en gjenåpning av barnehager og bedrifter med en-til-en kontakt. Dette bidro til at den økonomiske aktiviteten tok seg opp allerede i slutten av april. Nasjonalregnskapet for mai bekreftet at bunnivået ble nådd i april når det gjelder økonomisk aktivitet, da BNP for fastlandet var 11 prosent lavere enn i februar. 

Den registrerte arbeidsløsheten har falt kontinuerlig siden toppen på 10,6 prosent i mars og endte på 4,8 prosent i juni. Den raske nedgangen kan indikere at virksomhetene har overdrevet etterspørselsfallet, men de permitterte utgjør fremdeles mer enn halvparten av registrerte heltids- og deltidsledige.

Selv om det ser ut til at oppgangen har kommet tidligere enn forventet, er situasjonen fremdeles alvorlig i norsk økonomi. Oppgangen i BNP-veksten på fastlandet på 2,4 prosent fra april til mai var skuffende. Økonomene ventet en månedlig økning mellom 3,0 og 4,5 prosent, og fastlands-BNP var dermed 8,9 prosent lavere målt mot februar. 

Data fra Statistisk sentralbyrå viser at de største bidragene til veksten i mai kom fra noen av næringene som har vært mest preget av nedstengingen, som helse og omsorg og annen personlig tjenesteyting. Andre sektorer, som for eksempel forretningsmessig tjenesteyting, har foreløpig ikke vist noen tegn på bedring. Veksten ble også dempet av lav oljeserviceaktivitet og et fall i industriproduksjonen som reflekterte svak global etterspørsel.

Mai-tallene er en klar indikasjon på at innhentingen i økonomien vil bli moderat og hemmet av svak ekstern etterspørsel og lave oljepriser. SSB anslår at BNP-veksten for fastlands-Norge vil falle 3,9 prosent i 2020, og så øke med 4,3 prosent i 2021. Norges Bank regner imidlertid med en mildere nedgang på 3,5 prosent, men også en lavere vekst på 3,7 prosent neste år. Begge prognoser tilsier at arbeidsledigheten vil forbli over sitt pre-pandemiske nivå de kommende årene og anslår et negativt produksjonsgap.

Norges Bank er ikke desto mindre optimistisk til at den moderate oppgangen vil rettferdiggjøre en mindre ekspansiv politikk. Mens de fleste sentralbanker «ennå ikke har begynt å tenke på å tenke på renteøkninger», slik Federal Reserve-sjef Powell uttrykte det, signaliserer Norges Bank tre renteøkninger frem mot slutten av 2023. 

Et slikt trekk støttes ikke av bankens makrofremskrivninger, og reflekterer sannsynligvis en frykt for at for lave renter for lenge vil utløse en fornyet økning i boligpriser og finansielle ubalanser. Foreløpig bør man imidlertid forberede seg på en styringsrente på 0 prosent i minst to år til.

seb
erica dalstø
norges bank
ssb
Nyheter
Markedskommentarer