Alles kamp mot alle i lønnsoppgjøret

Årets lønnsoppgjør er alles kamp mot alle. Men lønnsveksten blir neppe noe å skryte av.

PÅ'N IGJEN: De utsatte forhandlingene Fellesforbundet og Norsk Industri endte i brudd etter to timer. Innen 15. september skal også andre oppgjør være i mål. Foto: NTB Scanpix
Markedskommentarer

«Noen deler av industrien går godt og har fått store ordrer i det siste, mens noen deler sliter», konstaterer Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, overfor Aftenposten på vei inn i det utsatte lønnsoppgjøret.

Det er riktig. Til nå har de fleste pilene snudd oppover raskere enn noen våget å tro da coronaen først stengte Norge, og så kvelte mange av våre eksportmarkeder.

De seneste ukene er bildet imidlertid blitt litt mindre positivt. Det er ikke lenger et spørsmål om smitten blomstrer opp igjen, og heller ikke om når det skjer. Verden er midt inne i bølge 2.

Spørsmålet er heller hvor dypt aktiviteten og markedsstemningen faller rundt oss.

Delvis uavhengig av dette (smitteøkningen er fortsatt svært forsiktig i Norge), overrasket NAV-tallene med økt ledighet i juli. Mandag viste også norsk PMI et fall på hele 5,5 poeng.

Selv før disse skuffende indikatorene, og før coronaen skjøt ny fart, var det klart at årets lønnsoppgjør virkelig ville bli alle mot alle. Fellesforbundet og Norsk Industri gikk rett i brudd etter et par timer. Her står konflikten om det overhodet er rom for lønnsvekst i år.

Makroøkonomiske prognoser før sommeren gir Eggum rett i at det neppe blir null lønnsvekst. Prognosene fra Norges Bank, SSB og andre tilsier en lønnsvekst på 1,5–2,0 prosent. Av dette er allerede 1,2 prosent «på bok» i form av overhenget, altså helårsvirkningen av lønnstilleggene som ble gitt fra sommeren og utover høsten i fjor.

1,2 prosent er identisk med Teknisk beregningsutvalgs (TBUs) inflasjonsanslag for i år, inflasjonsanslaget partene forholder seg til i forhandlingene. Selv uten noen som helst endring i oppgjøret, og uten noen lokale tillegg ved de enkelte bedriftene utover resten av høsten, får derfor gjennomsnittsarbeideren og -funksjonæren uendret kjøpekraft i 2020.

Inflasjonen kan imidlertid bli høyere enn 1,2 prosent. Norges Bank tror på 1,6 prosent. Hvis Eggum skal «sikre kjøpekraften» for sine medlemmer, må han derfor kanskje oppnå 0,4 prosents lønnsvekst gjennom sentrale og lokale forhandlinger, samtidig som han formelt sett må forholde seg til en inflasjon på 1,2 prosent.

Men tautrekkingen står slett ikke bare mellom arbeidsgivere og arbeidstagere. Også mellom grupper av arbeidstakere er det steile fronter.

I vår flommet en sympatibølge over norske helsearbeidere, som de tok ut i forventningen «vi lever ikke av ros og klapp på skulderen, men fortjener ekstra lønnsøkning». Dette har fått andre arbeidstagergrupper til å reagere. Fagforbundets leder, Mette Nord, slår overfor Børsen fast at sykepleierne ikke er alene om å ha gjort en utmerket jobb, og at lønnsoppgjøret «speiler et fellesskap».

Også her har Norsk Industris Stein Lier-Hansen ikledd seg rollen som den harde, tøffe: Det er ikke sykepleierne som har hatt det tøffest under krisen, men de mange som ble permittert, nesten utelukkende fra privat sektor. «Offentlig ansatte bør kanskje akseptere at det blir noen færre av dem for å hjelpe samfunnet fremover igjen», sa han til NTB i juni.

På kort sikt blir ikke problemene mindre for ansatte i privat sektor om det også blir færre ansatte i offentlig sektor. Flere arbeidsledige (eller færre sysselsatte) bidrar ikke til å løfte markedene for tjenestesektoren i Norge, og er det én sektor som har merket corona på kroppen, så er det tjenestesektoren inkludert kulturbransjen. Reiselivsbransjen har dobbelt så mange arbeidsledige og permitterte som industrien. Utsiktene for reiselivet er også vesentlig svakere enn for det meste av industrien.

Færre offentlig ansatte vil, alt annet like, bety mindre skatte- og avgiftstrykk over tid Tidspunktet for å selge inn ideen om midlertidig lavere sysselsetting virker likevel ikke velvalgt, brudd eller ikke.

lønnsoppgjøret
norsk industri
fellesforbundet
fagforbundet
sykepleierforbundet
lønnsvekst
tbu
teknisk beregningsutvalg
jørn eggum
stein lier-hansen
Nyheter
Markedskommentarer