Den dyre coronaen

Forvent coronarestriksjoner til langt inn i 2021. Det kan holde inflasjonen høy.

Tilbakeslag: Senkede skuldre ser ut til å gi økt smittespredning, og det kan komme til å koste. Foto: NTB Scanpix
Markedskommentarer

Mange meldinger om økt corona-smitte går nå hånd i hånd med økende inflasjon. Det er ikke helt tilfeldig og det er neppe veldig raskt forbigående.

I juli nådde kjerneinflasjonen 3,5 prosent, høyeste måling siden juli 2016. SSB slår fast at noe av årsaken til den høye inflasjonen er coronapandemien og myndighetenes coronatiltak. Noen priser lar seg ikke observere, og må beregnes. Det betyr at inflasjonstallene er noe mer usikre enn vanlig.

I tillegg er observert prisvekst høy, først og fremst mat. Her skyldes mye kronesvekkelsen, som tidvis var ekstrem i startfasen av coronakrisen.

I praksis har vi derfor kanskje bare fått fremskyndet noe av den forventede inflasjonen, tror seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.

«Selv om svekkelsen av importvektet kronekurs ble reversert ganske raskt, vil korttidseffekten likevel være høyere inflasjon», skriver han i en kommentar. Derfor kan Norges Bank bli nødt til å heve sin rentebane. Swedbanks økonomer tror ikke vi er der ennå, men er enige i at det går en grense for hvor høy inflasjon Norges Bank tåler.

Generelt vil corona-effektene på inflasjonen avgjøres av to motstridende effekter. På den ene siden har verdens myndigheter pøst på med ekspansiv pengepolitikk. Det tilsier isolert sett økt inflasjon. Motsatt er etterspørselssiden avkjølt og de fleste land har mer ledig kapasitet enn normalt, slik at inflasjonen burde vært dempet.

For Norge (og andre små land) må vi regne med en tydelig effekt også fra valutakurssvekkelsen. Det brå fallet i kronekursen i mars gikk raskt over, og mot dollaren har vi nå kurser omtrent som i januar og februar. Mot euroen mangler fortsatt mye. Får vi økt internasjonal markedsuro, for eksempel på grunn av økt smittespredning, tilsier erfaringen at kronen vil skli tilbake. I så fall trekker det isolert sett inflasjonen opp.

Så langt har de fleste land opplevd lavere inflasjon, ifølge seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets. Som etter finanskrisen, har ikke den ekspansive pengepolitikken løftet internasjonal inflasjon, bare aktivaprisene.

«Unntaket er Norge. Her hjemme har det vært en relativt bred oppgang i inflasjonen, både den innenlandske og ikke minst den importerte, som har blitt løftet av den markerte kronesvekkelsen», skriver han i sin morgenrapport.

Hvor lenge varer unntakstilstanden? Trolig lenger enn de fleste ventet for et par måneder siden. Etter en sommer hvor stadig nye restriksjoner ble lettet, har mye gått galt på svært kort tid smittemessig. Nå er smittetallene stigende i hele Norden, og internasjonalt er det også lite å juble over.

Vi må trolig vente lenge på nye lettelser. Kanskje får vi også gjeninnført noen av vårens tiltak. Hjemmekontor er kommet for å bli, og vi vil se mer glisne kantiner enn «i gamle dager». Kanskje er effekten på produktiviteten ikke entydig negativ, skrev Hov i sin gjesteartikkel i Finansavisen lørdag. For Norge i sum er det likevel vanskelig å se gevinster ved at ordinær virksomhet bremses.

Det tyske Ifo-instituttet har gjennomført en undersøkelse som viser at tyske bedrifter regner med merkbare restriksjoner til langt inn i 2021.

I gjennomsnitt tror tyske bedrifter at det vil være merkbare restriksjoner i åtte og en halv måned til, viser Ifo-undersøkelsen. Optimismen er størst innen industrien, som tror på under åtte måneder til med problemer. I tjenestesektoren svarer bedriftene nesten ni måneder i gjennomsnitt. Av disse igjen skiller underholdningsindustrien seg ut. Der tror de at problemene vil vare i 13 måneder, altså til over neste sommer.