Kjølig sommer, varme markeder

Sommeren ble preget av en dyp lavkonjunktur, men også av positive nyheter om hvor raskt økonomien henter seg inn.

HETE MARKEDER: Til tross for corona-pandemien, er aksjemarkedene hete. Foto: NTB Scanpix
Markedskommentarer

En dramatisk vår ble fulgt av en litt mindre begivenhetsrik sommer, men likevel preget av pandemien og offentlige tiltakspakker. BNP-utviklingen i andre kvartal var som ventet forferdelig, med de verste fallene i moderne historie i USA og euroområdet (henholdsvis -12,1 og -9,5 prosent). De norske BNP-tallene kommer først 25. august. Imidlertid er BNP-statistikk historisk og er preget av nedstengningen i mars og april, med tilnærmet stopp i økonomisk aktivitet mange steder.

Gjenåpningen av økonomiene ga en uventet stor positiv effekt på data for både mai og juni. Statistikken for varehandel har for eksempel mange steder returnert til baseline og i Norge har den steget 14 prosent siden februar, hovedsakelig på grunn av økt vareforbruk i kjølvannet av reisebegrensninger og smittetiltak. Innkjøpssjefsindeksene i USA og Europa for både industri og servicesektor er tilbake til klart ekspansive nivåer. Produksjonen i industrien i USA og Tyskland har rundt 10 prosent igjen for å komme tilbake til opprinnelig nivå, mens den i Norge ligger 7 prosent etter. Deler av servicesektoren forblir under press fra coronarestriksjoner. Men som en helhet har utviklingen i økonomien overrasket positivt - om enn fra et svært dårlig utgangspunkt og målt mot pessimistiske forventninger.

Gode ​​og dårlige virusnyheter. Den dårlige nyheten er at åpningen av samfunnet også ser ut til å ha gjort at virusspredningen har begynt å stige igjen, ikke minst i tidligere mindre berørte regioner i USA, men også i Norge. I mange tilfeller har dette ført til gjeninnføring av restriksjoner, som ser ut til å sette en viss brems på aktiviteten i hvert fall i nærmeste fremtid. En økonomisk bråstopp av den typen vi så tidlig på våren ser imidlertid ikke ut til å være i kortene. Samtidig er håpet om en vaksine blitt styrket, noe som antyder at den verste fasen av pandemien kanskje likevel går mot slutten. Usikkerheten er fortsatt høy, men flere selskaper har nå gått inn i den tredje og avgjørende testfasen. Den optimistiske prognosen er at en vaksine vil være på plass innen utgangen av året, og at vaksinasjoner deretter kan begynne tidlig neste år.

Stimulanser og stigende aktivapriser. 2020 vil være et tapt år, men aksjemarkedene ser nå utover pandemien. Dette har bidratt til at aksjemarkedene i USA nå ligger i nærheten av de tidligere toppnivåene før pandemien. Stimuleringspolitikken, som er enestående i historisk perspektiv, er også en grunn. Raus støtte til arbeidsgivere og husholdninger har dempet effekten av den innledende krisen. Ytterligere midler ser ut til å være på vei, for eksempel for å muliggjøre en utvidelse av vårens støtteprogram. I USA, selv om forhandlingene i Kongressen om en ny støttepakke brøt sammen, forventer markedet fortsatt en ny støttepakke, om enn av mindre skala enn de pakkene som ble innført i våres. I Norge forventes finanspolitikken å fortsette å stimulere økonomien langt inn i 2021.

Sentralbankenes seddelpresser går for fullt. Pengepolitikken globalt er nå fullt ut fokusert på å støtte økonomiene, med løfter om flere år med null-renter og likviditetsinjeksjoner gjennom både lånestøtte og fremfor alt aktivakjøp. Sommerens rentemeldinger har bekreftet bildet av myke sentralbanker. Miljøet med lav rente ser dermed ut til å bestå i lang tid fremover. Det ser ut til at den lange perioden med sterk dollar er over, drevet av at kortsiktige renteforskjeller er forsvunnet og utsiktene til store offentlige amerikanske lånebehov fremover. Til tross for en relativt kjølig interesse for norske kroner, har dollaren tapt mest mot kroner i løpet av sommeren og USD/NOK handles nå under 9.

Erica Dalstø, sjefstrateg i SEB

Nyheter
Markedskommentarer