Ikke siste måned i minus

For tredje måned på rad går utenrikshandelen i minus. Det blir ikke mye bedre før verdensøkonomien tar seg opp, kronesvekkelse eller ikke.

Lite eksport: Smittevernrestriksjoner og svak global etterspørsel betyr mer enn kronekursen, men akkurat nå tilsier alle faktorene svak norsk eksport. Foto: NTB Scanpix
Markedskommentarer

Det er slutt på tiden med høye overskudd i norsk utenrikshandel. Selv med olje- og gasseksporten utgjorde importen i juli 1,8 milliarder kroner mer enn eksporten.

Juli var en bedring fra juni, da underskuddet passerte 10 milliarder kroner, men trenden er soleklar: Olje- og gasseksporten synker, slik den har gjort siden slutten av 2018, og importen er nesten fordoblet fra 2010 til 2020.

Da slår det kraftig ut, når tradisjonell eksport stagnerer eller faller, slik vi har sett siden starten av 2019.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 pekte for to år siden på at Norge uten olje, gass og annen «våt eksport» som fisk og akvakultur allerede hadde store underskudd i handelen.

Samtidig er kronen i ferd med å styrke seg. Fra sitt svakeste i mars er kursen opp 17 prosent mot euro og nesten 25 prosent mot dollar. Betyr det enda større underskudd på handelsbalansen?

Ikke nødvendigvis. Fortsatt mangler kronen nesten 6,7 prosent på nivået mot euro fra nyttår. Selv om kronen er omtrent på nyttårsnivå mot dollar, er det fortsatt 1 prosent opp til gjennomsnittskursen i 2019 og 9 prosent opp til 2018-nivå. Over tid vil det fortsatt svake kursnivået for kronen isolert sett styrke norsk eksport og dempe norsk import. Men denne kraften er blitt svakere over tid.  

I tredje kvartal 2019 var vare- og tjenestebalansen negativ, for første gang siden 1998. Allerede da var det klart at 2020 ville bli enda svakere, og det var før coronasjokket.

«Svekkelsen av kronekursen er mindre viktig for fastlandseksporten enn den globale aktiviteten. Det tar lang tid før kronesvekkelsen rekker å slå synlig ut i tunge avgjørelser som investeringsbeslutninger», varslet sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.

I 2019 var det temmelig åpenbart at global økonomi ville vokse svakere enn norsk økonomi. Coronakrisen har forsterket denne skjevheten.

Andreassen var derfor skråsikker på at tradisjonell eksport ville slite med markeder så svake at en kronesvekkelse ikke ville berge dagen.

Men hvorfor fokusere så sterkt på fastlandets handelsbalanse? Norge har over tid investert mye av kapitalen og arbeidskraften i energisektoren. Torsdag, samtidig med Norges Banks rentebeslutning, får vi den neste oljeinvesteringstellingen. Handelsbanken Capital Markets venter en realnedgang på 4-5 prosent i år, og hittil tyder tellingen på et fall på nye 16 prosent neste år.

Selv om oljeinvesteringene krymper, pumpes fortsatt rundt 180 milliarder kroner årlig inn i sektoren. Gevinsten fra olje- og gassvirksomheten får vi blant annet gjennom avkastningen på Oljefondet. Samtidig som vare- og tjenestebalansen gjorde et svalestup i fjor høst, nådde rente- og stønadsbalansen et overskudd på 36 milliarder kroner, det største kvartalsoverskuddet noensinne.

Kanskje er Andreassens forslag, om å regne investeringene i olje- og gassektoren som «eksport» overforenklet, men grepet tjener i hvert fall til å rette søkelyset på bytteforholdet for hele den norske økonomien, ikke bare den delen som er investert i kontorbygg, industrihaller og frisørsalonger på fast grunn. 

Dessuten minnet sjeføkonom Torbjørn Eika i KS i mars Finansavisens lesere om at importtallene også inneholder mye direkte og indirekte vareinnsats som går til oljevirksomheten. I takt med at oljeinvesteringene synker, vil det frigjøres kapital og andre ressurser som vil brukes til importkonkurrerende virksomhet.

Dette gjør at nåsituasjonen er lysere enn handelsbalansen alene tyder på, men endrer ikke på det store bildet: Norsk eksport vil forbli svak så lenge verdensøkonomien er svak.

handelsbalanse
eksport
import
kronesvekkelse
oljeinvesteringer
Nyheter
Markedskommentarer