Hva skjer med Kina?

Svake makrotall i Kina og landets tiltagende konflikt med USA bidrar til å skape pessimisme rundt oljeprisens utvikling.

SKUFFENDE INNHENTING: Coronakrisen bidro til at det i juli ble solgt færre biler i Kina. Bildet er fra Beijing. Foto: Bloomberg
Markedskommentarer

Et fat Brent råolje kostet ved to-tiden på tirsdag 45,28 dollar, og WTI-versjonen var verdt 42,72 dollar. Nivåene var opp med henholdsvis 0,78 og 1,11 dollar på en uke. I den samme perioden har Oslo Børs' energiindeks likevel tapt 2,1 prosent, mens oljeserviceindeksen har stupt 4,3 prosent.

En årsak til kursfallene i Norge er at dollaren har svekket seg med to prosent mot norske kroner. I praksis innebærer dette at de forventede kontantstrømmene, målt i vår egen valuta, er noe lavere enn før. Dette er imidlertid ikke hele forklaringen, ettersom også energiaksjene som inngår i USAs S&P 500-indeks er mindre verdt enn for en uke siden. Fallet utgjør rundt 1.2 prosent.

En mulighet er at markedet er blitt mer skeptisk til oljeprisens fremtidige utvikling, kanskje som følge av coronakrisen og den eskalerende konflikten mellom USA og Kina. Ikke noe annet land importerer mer olje enn sistnevnte. I fjor økte kinesernes kjøp av utenlandsk olje med 900.000 fat per dag (fpd), til 10,1 millioner fpd. Dette er nesten like mye som dagens samlede amerikanske produksjon og godt over utvinningen i Saudi-Arabia og Russland.

I forrige uke ble det kjent at Kinas økonomiske innhenting allerede er svakere enn tidligere antatt. Detaljhandelen var i juli ned med 1,1 prosent fra samme måned i fjor, og ekspertene tror tallene for august blir enda verre. Den finanspolitiske stimulansen har hittil hovedsakelig kommet i form av større investeringer i infrastruktur og bygging, heller enn en direkte økning av forbrukernes kjøpekraft. Av samme grunn er det kinesiske bilsalget fortsatt blodfattig, noe som i sin tur innebærer svakere etterspørselsvekst for bensin og diesel. I juli sank antallet nyregistrerte kjøretøy, for første gang siden februar.

Samtidig er de kinesiske myndighetene blitt mer opptatt av å sikre sin energiforsyning. De ønsker å unngå en situasjon lik den vi ser i Venezuela, hvor USA aktivt forsøker å forhindre at det leveres olje fra andre land. Dagens kinesiske produksjon er bare rundt 3,9 millioner fpd, mens det forventede forbruket i andre halvår er 13,6 millioner fpd.

I forrige måned tok Kina et nytt steg i retning av å trygge energitilgangen, ved å undertegne en avtale om å utvikle Irans enorme Sør-Azadegan-felt. Her skal produksjonen mer enn dobles, ifølge det iranske oljedepartementet. Det ble dessuten oppnådd enighet rundt et mindre iransk felt. Som kjent er Kina dessuten svært aktiv i Afrika, og en mulighet her er at misligholdt gjeld byttes mot råvarer, inkludert olje.

I oljemarkedet kan en situasjon oppstå hvor ikke bare USA anser energiuavhengighet som kritisk for nasjonens sikkerhet. I praksis ville dette innebære økt global produksjon og omfattende nøling med å utvinne mindre, til tross for lavere priser. Den seneste statistikken fra USA viser at det i uken som ble avsluttet 7. august ble pumpet opp 10,7 millioner fpd, 300.000 fpd under nivået en måned tidligere og dessuten mindre enn noen gang siden april 2018. Den amerikanske produksjonen er likevel opp med 16 prosent på fem år, til tross for at oljeprisen i denne perioden har falt med rundt fem dollar fatet.

kina
usa
brent-olje
wti
oljeproduksjon
russland
saudi-arabia
oljeetterspørsel
oljetilbud
iran
makrotall
Nyheter
Markedskommentarer