+ mer
SÆRREGLER: Dersom finansminister Jan Tore Sanner ønsker å komme bedriftseierne i møte bør han vurdere å foreslå særregler for de små personeide selskapene, mener artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix

Underskudd i personeide selskaper

Martin Wikborg spør om Covid19-situasjonen tilsier at skattereglene for personeide aksjeselskap med underskudd bør justeres. Etter dagens regler kan det synes som om Matheus-prinsippet råder.

Advokat Martin Wikborg Foto: Magnus Legal

Siden 2012 har det vært lovfestet at skatteposisjonen «underskudd til fremføring» faller bort dersom selskapet får endret sitt eierforhold når det er sannsynlig at utnyttelse av skatteposisjonen er det overveiende motiv for transaksjonen. Det er i rettspraksis (Armada-dommen) fastslått at «det overveiende motiv» beror på en objektiv vurdering.

Dette innebærer at den beregnede skattemessige fordelen som er knyttet til underskuddet ikke har noen verdi ved salg av et selskap hvor denne verdien fremstår som selskapets viktigste eiendel. Loven setter en effektiv stopper for handel med underskuddsselskap, noe mange mener er aktverdig.

Rimelig og rettferdig?

Likevel tillater jeg meg å stille spørsmål til om dette er rimelig og rettferdig i alle henseender. Tenk deg at du har unnfanget en glimrende forretningsidé og realiserer idéen ved å etablere et selskap og ansette medarbeidere. Selskapet må finansieres. I oppstartsfasen gjør du dette selv - dels ved å skyte inn midler i form av aksjekapital og dels ved å yte lån. Du er tålmodig og forstår at det vil ta litt tid før selskapet vil gå med overskudd. Etter tre år har du skutt inn 4 millioner kroner i aksjekapital og gitt lån på 6 millioner kroner.

Så kommer februar 2020 og Covid19-bomben smeller. Nedstegningen av Norge torpederer dine planer og tømmer selskapet for de resterende midlene. Du må permittere eller si opp de ansatte. Foruten kompetansen og systemene som er utviklet er alt selskapet sitter igjen med et fremførbart underskudd på 10 millioner. Med en skattesats på 22 prosent kunne dette underskuddet hatt en verdi tilsvarende 2,2 millioner kroner. Men ettersom en mulig kjøper av selskapet ikke vil kunne utnytte underskuddet finnes det ingen betalingsvillighet.

At regjeringen har gitt regler som tillater tilbakeføring av underskudd i 2020 mot overskudd i 2019 og 2018 hjelper deg fint lite ettersom selskapet ennå ikke har gått med overskudd. Din utvei blir å gå den tunge veien til skifteretten med selskapet. Da forsvinner det som er skapt av verdier i selskapet. Når du neste år skal levere skattemeldingen, kan du ikke kan kreve fradrag for tapet på lånet på 6 millioner kroner. Tapet på fordringen er nemlig ikke fradragsberettiget når lånet ikke er ytt som en del av din egen personlige virksomhet. Dette er litt bittert ettersom midlene du lånte til selskapet var oppsparte beskattede midler.

Du vil imidlertid få fradrag for tap på aksjeinnskuddene på 4 millioner. Dette trøster noe.

Aksjetapet kunne imidlertid ha vært mindre om du hadde fått betalt for underskuddet ved  salg av selskapet.

Fordel konsernet

Dersom du sammenligner ditt selskap med situasjonen til et selskap som er eiet av et større konsern, vil du se at konsernet vil kunne benytte underskuddet mot overskudd i andre selskap i gruppen via konsernbidragsreglene. Et stort konsern vil derfor normalt kunne utnytte underskuddet.

Også dette kan føles bittert ettersom du jo stadig hører at det er de små og mellomstore selskapene som er ryggraden i norsk økonomi. Noen vil hevde at urimeligheten følger av Matheus 13:12. «For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.»

Mitt poeng er at det er en reell forskjellsbehandling hvor de små personeide selskapene er taperne. Som følge av Covid19 er disse bedriftene inne i en ekstremt vanskelig situasjon. Dersom underskuddet kunne bidra til at selskapet blir kjøpt vil sannsynligvis også noe av verdiene og kompetansen kunne leve videre.

Dersom finansminister Sanner ønsker å komme disse bedriftseierne i møte bør han vurdere å foreslå særregler for de små personeide selskapene. Dette kan for det første være å gi regler som gir fradragsrett for tap på lån som ytt av en personlig aksjonær til selskapet. Det er ofte tilfeldigheter som avgjør om finansieringen er formalisert som aksjeinnskudd eller lån. I andre skattemessige sammenhenger er de to finansieringsformene nærmes likestilt. For eksempel er det samlede skattleggingen av renter omtrent lik den som gjelder for utbytte når man ser selskapet og den personlige aksjonæren under ett.

Noe annet kan være å gjeninnføre fradrag for aksjonærbidrag. Dernest kan man gi særregler som lar underskuddet i selskapet overleve et salg av aksjene i selskapet når det er en personlig eier som selger. Slike regler kan om ønskelig gjøres midlertidige, for eksempel for transaksjoner i 2020 og 2021 og det kan settes tak på hvor stort underskudd som skal kunne overleve.

Nyheter
Markedskommentarer