Må fortsatt bruke mye

Det er brukt mindre penger enn ventet over statsbudsjettet i år, og det er for tidlig å bremse nå.

Oppvarming: Finansminister Jan Tore Sanner fikk før helgen romanen «Gul bok» av statsminister Erna Solberg. Denne uken handler det om originalen. Foto: NTB Scanpix
Markedskommentarer

Noen av Finansavisens lesere har trolig rukket å lese «Gul bok» av Zeshan Shakar. På det ytre plan handler boken om en byråkrats arbeid med statsbudsjettprosessen. Mani, bokens hovedperson jobber i det halvt fiktive Oppvekstdepartementet, og havner fort i syklusen budsjettprosessen innebærer.

Onsdag og torsdag er tiden kommet for regjeringens siste budsjettkonferanse før statsbudsjettet for 2021 legges frem 7. oktober.

Dette er i praksis siste mulighet for å få aksept for tiltak som initieres av departementenes fagavdelinger for det kommende årets budsjett. Ved dette møtet må forslagene forsvares med nebb og klør. De andre departementene har sine kjepphester som konkurrerer om de samme midlene, og over det hele vaker byråkratene fra Finansdepartementet, som alltid synes at alle forslag er for dyre, og ønsker å svinge kniven over det hele.

Når støvet har lagt seg etter denne budsjettkonferansen, snur byråkratene i departementene bunken, og begynner å tenke på neste års statsbudsjett. Kanskje blir det åpning for lovfesting av nye rettigheter der?

Årets budsjettkonferanse blir annerledes. Det ble gjennom våren satt solid norgesrekord i vilje til å bruke penger over statsbudsjettet. Det viktigste budskapet var: «Vi vet ikke hvor ille det blir, men vi skal bruke mye penger raskt for å dempe skadene som coronaviruset og, særlig, den myndighetspålagte nedstengingen av økonomisk aktivitet medfører».

Dette har åpenbart virket. I stedet for en dyp psykose, havnet innbyggere flest i en uønsket, men stort sett udramatisk, hverdag. Og de sluttet ikke å bruke penger. Varekonsumet har i flere måneder ligget klart over fjorårsnivå.

Det ble ikke noe skrell i boligmarkedet. For tiden er boligprisveksten rundt 5 prosent, dobbelt så mye som Norges Bank trodde i juni, da sentralbanken brått så behov for å fremskynde første renteheving med ett år.

Regjeringen var også raskt ute med å justere innretningen på støtteordningene. Det som først var en gulrot for å holde flest mulig ansatte hjemme, gjennom nesten gratis og ubegrenset adgang til permitteringer, er blitt til lønnstilskudd til bedrifter som tar ansatte tilbake. Der kulturen først fikk penger for å dekke kostnader ved avlyste arrangementer, strammes ordningen til, og kulturen skal heller få penger for å gjøre noe.

Coronakrisen er langt fra over, men akkurat nå er smittetrenden igjen synkende i Norge, etter et par uker med bekymringsfull økning. Smitteøkningen skyldes ikke manglende bevilgninger, men kanskje heller synkende bekymring og aktsomhet i befolkningen. Trolig hjalp det heller ikke med det som i ettertid fremstår som relativt populistisk lettelse i adgangen til utenlandsturer.

Det betyr at de mest eksponerte bransjene, som reiseliv, kultur og idrett, fortsatt ligger i respiratoren. Ordreinngangen i industrien viser også at internasjonale markeder rett og slett ikke er der. Det er lite som tyder på at norske bedrifter vil gå uskadd gjennom høsten og vinteren.

Viljen til å bruke penger over statsbudsjettet er der trolig fortsatt. Samtidig har byråkratiet og interesseorganisasjonene hatt tid til å vurdere hva som fungerte. Derfor må vi regne med mer finsiktede virkemidler.

I vurderingen vil det også bli lagt vekt på at vårens og sommerens tiltak ble langt billigere enn antatt. Dels var nåløyet for å få støtte for trangt i starten, noe vi så tydelig i kontantstøtten for dekning av utgifter ved omsetningsfall. Dels var aktivitetsfallet langt mindre enn fryktet.

Sist regjeringen gjorde opp status, lå det an til en fordobling av oljekorrigert budsjettunderskudd til 485 milliarder kroner. Men selv med dette underskuddet, som vi tipper blir justert ned betydelig, brukes kun 4,2 prosent av kapitalen i Oljefondet.

Norges Banks prognoser tyder på et fall i fastlands-BNP i år på 3,5 prosent, fulgt av to år med vekst over trend, 3,7 og 2,5 prosent. Kanskje skal det ikke så mange ekstra milliarder kroner til. Det viktigste bør være at det bevilges «nok», at pengene ikke lenger går til å bedøve, men heller stimulerer til aktivitet, og at ordningene lar seg avslutte.

coronakrisen
statsbudsjettet
finansdepartementet
jan tore sanner
kontantstøtte til bedrifter
budsjettkonferanse
regjeringen
kortbruk
lønnstilskudd
permitteringsreglene
Nyheter
Markedskommentarer