Bankene kan melke de bevisstløse

Det er meget mulig at fiolinistene står på dekk og at skipet krenger, men bankene merker det foreløpig ikke.

LÅNER BILLIG: Nordea og adm. direktør Snorre Storset får låne billig av nordmenn og dansker. Foto: Siv Dolmen
Markedskommentarer

Bedre å gjøre det først, enn sist: Velferdsstatens alle mødre og fedre skal igjen applauderes og takkes, og selvfølgelig skal det understrekes at vi er her vi er takket være Norges syv rette i råvaretrekningen om den store oljepotten!

Når vi nå står ved halvårsmerket for coronatiltakenes iverksettelse, er det lett å konkludere at det har gått bra med store deler av norsk økonomi – tross alt. Kanskje har det gått for bra, og kanskje er det fare for at det vil komme etterdønninger vi foreløpig ikke aner rekkevidden av. Men det går altså skrekkelig godt i norske banker.

Boligprisveksten kan i denne sammenhengen brukes som et bevis på at bankene har det godt. Den økende egenkapitalmengden, som var tema her i kredittspalten for en uke siden, kan også brukes som eksempel.

Men denne uken kom nok et bevis, og denne er det verdt å tenke litt over: Nordea, den finske banken med en filial på Majorstuen, utstedte en obligasjon på 6 milliarder kroner og skal kun betale et rentepåslag på 0,25 prosent. Nordea figurerer i denne sammenheng som Nordea Eiendomskreditt. Det norskregistrerte datterselskapet låner inn kapitalen i norske kroner, og disse lånes ut igjen til bankens norske boliglånskunder. Vel og merke de sikreste.

Nordea Eiendomskreditt funder nå bankens utlån til en rente som man sist så konturene av i januar og februar. Og Nibor-renten er nå kommet ned til 0,27 prosent.

Nordea-kunder med 50 prosent egenkapital tilbys nominelle boliglånsrenter på 1,79 prosent, og YS-medlemmer kan få den ned i 1,39 prosent. Men som alle ser, her er det gode penger å tjene for banken.

Og kanskje var det Nordea Eiendomskreditts utstedelse som fikk forvalter Philippe Sissener til å twitre følgende morsomhet på onsdag:

En av Nordens største banker tar i dag opp et femårig lån med pant i ditt og andres boliglån. Banken betaler 0,25% over tre måneders NIBOR, 0,52% totalt.

Konklusjonen blir følgende:

A) Bankene burde kutte boliglånsrenten ytterligere

B) Hvis ikke, kjøp bankaksjer!

Analytiker Jan Erik Gjerland uttalte i Finansavisen i mai:

«Da tror jeg at vi mot slutten av året vil se at de beste kundene i bankene har en boliglånsrente ned mot 1,0 prosent, og at de dårligste eller bevisstløse kundene blir liggende på 1,5 prosent og over.»

Nordea Eiendomskreditt har en rating på AAA fra Moody’s. Det er som alle vet på nivå med oljenasjonen Norge. OMF-utstederen står i motsetning til andre typiske boligkredittselskap også som den formelle långiveren for alle boliglån i Nordeas norske filial. I OMF-ene benyttes imidlertid kun lån med belåningsgrad under 75 prosent som pant.

Det er ikke så unormalt at Nordea Eiendomskreditt utsteder OMF-er på 5 og 6 milliarder kroner, og det kommer cirka to slike i året. I januar-februar kunne kredittselskapet oppnådd et rentepåslag omkring 0,30 prosent, men så gikk spreaden kraftig ut med coronaalvoret. Nå har ikke bare spreaden kommet inn igjen, nå har også Nibor falt fra nivåer over 1,8 prosent i januar til 0,27 prosent. Riktignok ble boliglånsrentene kuttet i våres, men det trolig på innskuddssiden at bankens fortjeneste utfordres mest.

Avslutningsvis: Lykke til Finanstilsynet – om det fortsatt er et ønske om å stoppe boligprisveksten. Nordea skal ha blitt tilbudt 12 milliarder kroner i denne OMF-en, hvorav 40 prosent skal ha kommet fra utlandet. For danske investorer er det ikke overraskende mer interessant å finansiere norske boliger enn danske, og Norge flommer derfor over av penger som skal finansiere de neste nye boligkjøpene.

nordea
Nyheter
Markedskommentarer
Børs