Kjennerud: – Begynnelsen på slutten for amerikanske monopolister

Amerikanske politikere er i ferd med å tenke nytt rundt konkurransepolitikken. Det vil svekke rammevilkårene for store selskaper, men økonomien som helhet vil tjene på det.

TRUET: Amazon er eksempel på bedrifter som har vunnet i overkant mye markedsandeler. Foto: Bloomberg
Markedskommentarer

I 50 år har amerikanske myndigheter ført en svært liberal konkurransepolitikk. Mantraet har vært at det ikke nødvendigvis er negativt å være stor. Myndighetene har som prinsipp kun intervenert dersom et selskap har misbrukt sin markedsmakt ved å sette opp forbrukerprisene. I den grad markedsmakten har blitt utnyttet på andre måter, har myndighetene vært bevisst passive.

Tanken har vært at selskaper ikke skal straffes for å være gode. Det har vært Amazon sin rett å skvise konkurrenter og brukere av markedsplassen sin. Forbrukerne har uansett ikke blitt straffet, fordi Amazon har sørget for stadig billigere varer. Walmarts aggressive atferd mot leverandører har ikke vært et problem, fordi det ikke har ført til økte matvarepriser.

Den liberale politikken har gitt utslag i en ekstrem markedskonsentrasjon. Amazon hanker i 44 cent av hver dollar som amerikanere bruker på nettshopping. Nest største aktør, Ebay, får kun 6 cent. Blant fysiske dagligvarebutikker kaprer Walmart 25 prosent av omsetningen, men tallene maskerer ekstreme ulikheter. I mellomstore byer er markedsandelen atskillig større. I Bismarck i Nord-Dakota, en by med 135 000 innbyggere, går nesten 85 prosent av omsetningen til Walmart. I Amarillo, Texas, der det bor 265 000 mennesker, er andelen 70 prosent, viste The Institute for Local Self-Reliance i en av sine analyser i fjor. Ikke overraskende er både Amazon og Walmart på topp 10-listen blant selskapene som inngår i S&P 500. Og som grafen viser er de største viktigere enn noensinne i å forklare utviklingen i totalmarkedet.

Problemet er at når konkurransen forringes, skaper det barrierer. Det blir vanskeligere for nye bedrifter å ta opp konkurransen. Dette demper vekstevnen, både gjennom lavere investeringer og svakere produktivitetsvekst.

Politikere i begge partier erkjenner problemene. Republikanere sier at selskaper som ligner på offentlige goder må behandles deretter. Amazon er et godt eksempel på dette. Neel Kashkari, en toneangivende republikaner og sjefen for Minnesota Fed, har gått hardt ut mot bankene, som han mener må splittes opp fordi systemviktige banker gjør sentralbanken og finanspolitikken til slaver for bankene. Og Donald Trump har angrepet de store tech-selskapene med basis i at deres makt over den offentlige debatten ikke er demokratisk forankret.

Demokratene har på sin side utarbeidet en økonomisk plattform der et av hovedformålene er å bryte opp monopolene. Plattformen vil treffe næringslivet bredere enn dersom republikanerne bevarer makten. Det er likevel en enighet mellom de to partiene om at uttrykket big is not inherently bad bør byttes ut med big is not necesarily beautiful.

Vi i DNB Markets ble intervjuet i Finansavisen om dette temaet tidligere denne måneden, og da påpekte vi at investorene bør se etter de mindre selskapene for å finne gode investeringscase. 

Vi vil understreke at vi står ved et veiskille, der politikerne legger vekk ideen om at bedrifter kan gjøre som de vil så lenge det ikke resulterer i økte forbrukerpriser. Alternativet, som vi er på vei mot, er et system med regulert konkurranse. På kort sikt er dette en trussel for markedene, men på lang sikt er dette noe av det som kan gi et etterlengtet oppsving i realøkonomien. Det vil i sin tur danne fundamentet for en bærekraftig vekst i prisene på risikoaktiva.

Ole André Kjennerud

Kredittstrateg, DNB Markets

ole a. kjennerud
gjestekommentar
børs
dnb markets
usa
amazon
Nyheter
Markedskommentarer