Sommerfelt: Kan være tidenes boble

Når er noe for dyrt? Det er ikke alltid et åpenbart svar på det. Men i finansverden finnes det noen gode indikatorer, og nå lyser flere lamper rødt.

Henrik Sommerfelt, Head of Norway i CMC Markets. Foto: CMC Markets
Markedskommentarer

Hva er du villig til å betale for et eple? Om du er rasjonell betaler du ikke mer enn verdien du opplever av å spise det. 10 kroner kanskje? Men hva om naboen er villig til å kjøpe eplet for 100 kroner dagen etterpå? I så fall ville det vært rasjonelt å betale 90 kroner for det. Med mindre eplet råtner i mellomtiden da.

Tankeeksperimentet over ble realitet i Nederland på 1600-tallet da tulipanløker ble utgangspunktet for den første kjente økonomiske spekulasjonsboblen i historien. Under en auksjon i 1636 gikk nemlig 40 tulipanløker for 100.000 nederlandske gylden, tilsvarende ca. 12 millioner kroner i dag. Grunnen til at kjøperen betalte denne avsindige summen for tulipaner var sannsynligvis ikke at han synes tulipaner var så vakre, men at han forventet å selge løkene dyrere ved neste aksjon. Dessverre for ham, ble byen rammet av byllepest og ingen dukket opp på auksjonen. Med det gikk prisen på tulipaner rett i bakken. Eplet råtnet.

I finansmediene leser vi daglige om aksjepriser som går til himmels. Et åpenbart eksempel er Tesla. Like før de ble vraket fra S&P500-indeksen hadde Tesla en markedsverdi på 460 milliarder dollar. Til sammenligning var markedsverdien 80 milliarder dollar i mars, og 40 milliarder for ett år siden. Oppgangen kan verken forsvares med ekstraordinære nyheter eller fundamentale faktorer, men er snarere drevet av en mani blant investorer. Noen av de samme tendensene så vi nylig i aksjen til fornybarselskapet Quantafuel, som doblet sin verdi fra 24. august til 9. september. Fellesnevneren for de to eksemplene er teknologi, bærekraft og billig kapital.

Det er ikke godt å si når en enkeltaksje er priset for dyrt. Mange mente Tesla-aksjen var alt for dyr på 40 dollar (mot 364 i dag) og de sitter i dag med skjegget i postkassen. Økonomiske nøkkeltall er imidlertid objektive, og nå akkurat lyser et par av dem rødt.

P/S er forkortelse for Price/Sales og viser forholdstallet mellom en bedrifts markedsverdi/aksjekurs og omsetning. Normalt er det svært uvanlig for et selskap å ha en P/S på mer enn 10. For å sette det i perspektiv har et selskap som trader til en markedsverdi ti ganger over omsetning, og med en profittmargin på 20 prosent (svært høy) en P/E-verdi (Price/Eearnings) på vanvittige 50.

Ifølge tall fra Bloomberg har 6.2 prosent av alle noterte selskaper i USA i dag en P/S på over 10. Til sammenligning var antallet 3,8 prosent i mars. Kun en gang tidligere har prosentandelen vært høyere – under dot.com-boblen i 2000 (6,6 prosent). Da hadde tre av de topp 10 største selskapene i USA enn P/S på over 10. I dag er det fire (Microsoft, Tesla, Facebook og Visa).

Et annet tall som kan si noe om den generelle prisingen er den totale verdien av et lands aksjemarked i forhold til landets BNP. I år 1990 var markedet i USA verdsatt til 60 prosent av BNP. Seks år senere hadde tallet steget til 120 prosent av BNP, det nest høyeste i historien, kun slått av Japan under boblen i 1989 på 140 prosent av BNP. I dag er aksjemarkedet i USA verdsatt til 200 prosent av BNP, hvorav s&P500 utgjør 150 prosent alene. Sammenlignet med verdiskapningen i landet har altså aksjemarkedet i USA aldri vært dyrere.

For en trader har det lite å si om prisen er høy eller lav sammenlignet med omsetning og BNP. Det eneste som har noe å si er at noen vil kjøpe aksjen dyrere etter han. Da gjelder det å ha øynene åpne. Man vet aldri når byllepesten kommer eller eplet råtner.

cmc markets
Nyheter
Markedskommentarer
Børs