Vedvarende svak oljeetterspørsel

Opec og IEA fortsetter å nedjustere sine etterspørselsestimater, og i Norge har oljeforbruket falt nesten uavbrutt siden 2010.

HARDT RAMMET: IEA ser økt usikkerhet rundt Indias økonomiske innhenting og oljeforbruk. Bildet er fra Aligarh i delstaten Uttar Pradesh. Foto: Bloomberg
Markedskommentarer

Verdien av Brent råolje lå tirsdag formiddag på 40,22 dollar fatet, etter å ha vært helt nede i 39,30 dollar dagen før. Mandagens intradagbunn var lavere enn noen gang siden midten av juni og tilsvarte et nivå som først ble nådd for over 40 år siden. Brentprisen var imidlertid opp med 44 cent på en uke. På Oslo Børs steg energiindeksen i den samme perioden med nesten fem prosent, mens oljeserviceindeksen la på seg rundt en prosent.

Paradoksalt ble oljeprisen i liten grad påvirket av at både Opec og Det internasjonale energibyrået (IEA) nylig senket sine estimater for verdens oljeetterspørsel. Markedet har tilsynelatende allerede priset inn organisasjonenes nye prognoser.

Opec reduserte estimatet for 2020 med 400.000 fat pr. dag (fpd), til 90,2 millioner fpd. Nivået blir i så fall 9,5 millioner fpd lavere enn i fjor. Dette var den andre måneden på rad med nedjusteringer, og organisasjonen pekte igjen på coronakrisen og usikre økonomiske utsikter, særlig i deler av Asia. Også prognosen for 2021 ble jekket ned med 400.000 fpd. Her ventes en økning på 6,6 millioner fpd fra årets lave punkt, men oljeforbruket blir fortsatt 2,9 millioner under 2019-nivået.

I Paris har IEA kommet til samme konklusjon, men er noe mer optimistisk. Energibyrået kuttet på tirsdag sitt estimat for årets etterspørsel med 300.000 fpd, til 91,7 millioner fpd. IEA forklarte justeringen med den seneste tidens økning i antallet nye coronatilfeller globalt. Byrået spår dessuten en «markant avmatning» i oljemarkedets innhenting i andre halvår. I enkelte segmenter, særlig luftfarten, ventes forbruket også i 2021 å bli lavere enn i fjor.

Flere kommentatorer tilføyde i pressen at stemningen i oljemarkedet er negativ. Stadig færre regner nå med at prisene vil stige til over 50 dollar fatet med det første. Selv i oljenasjonen Norge leser vi nesten daglig om forvaltere og strateger som fraråder kjøp av olje- og oljeserviceaksjer.

Dersom resten av verden følger i nordmenns fotspor, er det klart at oljebransjens fremtid er ganske dyster – enten coronakrisen får en snarlig slutt eller ikke. SSBs statistikk viser at salget av petroleumsprodukter i Norge har falt i åtte av de ni seneste årene. Fra 2010 til de tolv månedene frem til februar 2020 utgjorde svekkelsen 16 prosent. Pilene pekte med andre ord nedover, lenge før covid-19 ble et kjent begrep.

En mulighet er at en voksende middelklasse i land med svært store befolkninger, som Kina, India og Brasil, fører til at den globale etterspørselen likevel vokser over tid. Imidlertid regnes også disse markedene som svært viktige for elbilprodusenter, og det er ikke usannsynlig at stadig flere nye bilkjøpere helt vil hoppe over tradisjonelle biler og motorsykler. Noe lignende har vi sett i forbindelse med bruken av fastlinjetelefoni; i dag fokuserer folk i mesteparten av verden på mobiltelefoner, heller enn den «gammeldagse» typen.

Disse vekstmarkedenes myndigheter er dessuten klare over at en hurtig vekst i forbruket av fossile drivstoffer skaper enorme miljøproblemer, særlig i byer med flere titalls millioner innbyggere. Når disse politikernes hvite skjorter blir brune av forurensing og det svir i halsen, nesen og øynene, er veien kort til regler som favoriserer elektriske kjøretøy og straffer «skitne» bransjer. Dette innebærer i sin tur at Opec og IEA trolig vil fortsette å senke sine prognoser.

olje
oljeforbruk
oljeetterspørsel
grønt skifte
opec
iea
Nyheter
Markedskommentarer